Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1003 (2022-2023)
Innlevert: 13.01.2023
Sendt: 16.01.2023
Besvart: 23.01.2023 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Vil statsråden legge til rette for de nødvendige endringer slik at man i realiteten gjør det enklere å få tillatelser til å produsere stamfisk på land, og hvordan mener statsråden å kunne hevde at det er tilstrekkelig kapasitet i rognproduksjonen til å dekke Norges behov for rogn hele året når myndighetene ifølge fiskeridirektoratet ikke har informasjon om etterspørselen i Norge?

Begrunnelse

Det vises til skriftlig spørsmål (23.06.22) og statsrådens svar (30.06.2022), jf. Dokument nr. 15:2445.
Statsråden uttalte på ovennevnte spørsmål at det er tilstrekkelig kapasitet i rognproduksjonen til å dekke Norges behov for rogn, og at det er rom for vekst i næringen. I tillegg uttalte statsråden at dagens produksjon viser at det burde være en god sikringskapasitet ved sykdomsutbrudd.
Næringen og undertegnede deler ikke statsrådens forutsetninger i regnestykket. Statsrådens regnestykke baserer seg åpenbart på at alle de 30 stamfisktillatelsene som er tildelt, problemfritt kan produsere 35 millioner rognkorn hver, og det hele året. Dette er en forutsetting som ikke stemmer med virkeligheten.
Rapportering fra aktører med stamfisklisenser har kun vært på årlig basis, slik at det ikke har vært tall over rogn produsert og levert over hele året. Det er lenge siden næringen kun har lagt inn rogn i sesong, og det er først nå i sommer at slik informasjon har vært etterspurt fra næringen.
De fleste av disse stamfiskkonsesjonene er knyttet til produksjon i sjø for hele livssyklusen, og hvor fisken går ett år lengre enn vanlig matfisk. Dette innebærer at risikoen er høy for å bli smittet av sykdommer som ILA. Smitte inntreffer, og det skjer faktisk så ofte at det må forutsettes i beregningene av rogntilgangen at flere av tillatelsene fortløpende er ute av produksjon. Dette gjelder også for landproduksjon som tar imot stamfisken fra sjø rett før stryking. For øyeblikket er det flere anlegg som er rammet av positive ILA-prøver med tilhørende båndlegging i 3 måneder. Flere oppdrettsaktører har ifølge Sjømatbedriftene delt sin bekymring på om man vil kunne klare å skaffe nok rogn for tildelt produksjon.
Ett annet forhold som bør hensyntas i beregningen av kapasiteten i produksjonen er, om du produserer stamfisk i sjø som landsettes rett før stryking, så kan du i prinsippet bare levere rogn mellom november og mai. De aller fleste av sjøkonsesjonene er lagt opp til en slik produksjon. Det betyr at leveringssituasjonen er god deler av året (forutsatt frisk fisk), men med store underdekninger andre deler av året.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Et velfungerende stamfiskmarked er en sentral del av suksessen til norsk havbruksnæring, og jeg mener at det er en forutsetning for vekst i havbruksnæringen at vi har nok egenproduksjon av lakserogn i Norge.
Fiskeridirektoratet innhentet sommeren 2022 tall fra næringen om produksjon og import av rogn utenfor sesong. Dette bidrar til å få en oversikt over utviklingen i næringens tilgang til sesonguavhengig rogn, selv om det er korrekt at dette ikke gir en fullstendig oversikt over næringens behov.
Jeg registrerer at næringen uttrykker bekymring for tilgangen til sesonguavhengig rogn. Dette er en bekymring jeg tar på alvor. Jeg mener imidlertid at regelverket har lagt godt til rette for etablering av landbasert stamfiskproduksjon som kan sikre en slik sesonguavhengig produksjon av rogn. Stamfiskaktørene har siden 1. juni 2016 hatt anledning til å søke om egne tillatelser til landbasert stamfiskproduksjon.
Det er nå innført midlertidig stans i nye søknader om landbasert akvakultur, dette omfatter også tillatelser til stamfisk på land. Det pågår nå et arbeid i Nærings- og fiskeridepartementet med utforming av et regelverk som skal hensynta utfordringene knyttet til akvakultur på land. Dette vil bli sendt på høring om kort tid.
Hvorvidt det skal foretas andre større endringer i regelverket for stamfisktillatelser på land, er et spørsmål jeg må komme tilbake til. Som nevnt i mitt svar av 30. juni 2022 på skriftlig spørsmål nr. 2445 er det ikke gjort store endringer i forvaltningen av stamfisktillatelser siden dagens regelverk trådte i kraft i 2008 – heller ikke gjennom årene Fremskrittspartiet var regjeringsparti og hadde fiskeriministerposten. Gitt tiden som er gått siden seneste revisjon av stamfisksystemet, mener jeg derfor at det kan være grunn til å se nærmere på stamfisknæringens rammebetingelser, herunder muligheten for å legge til rette for mer produksjon av rogn utenfor sesong. Det er nedsatt et offentlig utvalg for en helhetlig gjennomgang av tillatelsessystemet i havbruksnæringen. Det er nedfelt i utvalgets mandat at det skal vurdere utforming av et helhetlig tillatelsessystem som både ivaretar hensynet til en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen, herunder hensynet til bestander av vill anadrom laksefisk, og legger til rette for størst mulig verdiskaping.
Jeg mener fortsatt at det er hensiktsmessig å avvente utvalgets arbeid, og jeg har derfor ikke planlagt å gjøre store omlegginger av tillatelsessystemet for stamfisktillatelser før utvalgets rapport har vært på høring.