Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1017 (2022-2023)
Innlevert: 16.01.2023
Sendt: 16.01.2023
Besvart: 23.01.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan ministeren redegjøre for status i arbeidet med revidering av krisesenterloven og utdype hvordan hun vil følge opp kritikken fra Europarådet spesielt?

Begrunnelse

Krisesentre skal være et sentralt hjelpetilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. I januar kan vi lese at krisesentre over hele landet opplever økt pågang fra mennesker som trenger hjelp eller et trygt sted å bo. Tallene bla NRK viser til er svært urovekkende. Samtidig som rekordmange trenger hjelp fra krisesentre kommer Europarådet med kritikk av det norske tilbudet. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og er svært ødeleggende for dem som har en hverdag preget av vold og trusler. Nylig kritiserte også Riksrevisjonen myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner. Arbeidet med revidering av krisesenterloven ser ut til å dra ut i tid da det er nesten to år siden jeg fikk til svar om at også tidligere barne- og familieminister arbeidet med dette.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Krisesentera skal vere eit sentralt tilbod til kvinner, menn og barn som blir utsett for vald i nære relasjonar, og eg er einig i at det er behov for tiltak for å betre krisesentertilbodet. Overvakingskomitéen GREVIO la fram si første evaluering av korleis Noreg har implementert Istanbulkonvensjonen i november i fjor. GREVIO har følgande anbefalingar om krisesentertilbodet.

- Betre den geografiske spreiinga av krisesentera og følgje med på kommunane si finansiering av tilbodet.
- Sikre at kvinner og menn har separate tilbod.
- Sikre at alle kvinner får tilgang til krisesentera, særleg kvinner med funksjonsnedsetjing, kvinner utan gyldig opphaldsløyve, samiske kvinner og kvinner med rusproblem.
- Vere meir oppmerksam på behova til samiske kvinner, minoritetskvinner og kvinner med innvandrarbakgrunn slik at dei får eit tilpassa tilbod.

Mitt departement arbeider no med forslag til ny krisesenterlov (revidering), og ein planlegg å sende ut høyringsforslag i løpet av 2023. Rapporten frå GREVIO peikar på kjente manglar ved tilbodet, og som ein er i gang med å utgreie. Det har også vore fleire innspelsmøter der eg har fått råd frå fleire aktørar om kva som fungerer og kva som bør endrast. GREVIO-rapporten spørsmålsstillar viser til, peikar på utfordringar som vi kjenner til, og som no inngår i vårt arbeid med å revidere krisesenterlova. Sentrale tema er mellom anna tilbodet til sårbare grupper til dømes valdsutsette i aktiv rus, tilbodet til menn, barn på krisesenter, tilbodet til den samiske befolkninga, der også Sametinget blir konsultert. Når det gjeld separate tilbod for kvinner og menn er det ulike oppfatningar om kva som er best. Romerike krisesenter held på med eit forsøk om integrert tilbod til kvinner og menn. Vi må sjå på erfaringane som blir gjort der.
Krisesentera er i dag eit kommunalt ansvar, og eg vil ikkje endre på det prinsippet i arbeidet med revidering av lova.
Eg viser også til at Regjeringa skal legge fram ein opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn, og vald i nære relasjonar.