Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1056 (2022-2023)
Innlevert: 18.01.2023
Sendt: 18.01.2023
Besvart: 25.01.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hvordan har fordelingen av investeringene til Statkraft vært for vindkraft, vannkraft og solkraft, fordelt mellom Norge og andre land, de siste fem årene (2018-22), og hvordan vil fordelingen av investeringer i fornybar energi mellom Norge og utlandet være for Statkraft de kommende tre årene?

Begrunnelse

Statkraft skriver i en pressemelding 17. januar:

"Statkraft and Copenhagen Infrastructure Partners team up to develop 2.2 GW of offshore wind in Ireland."

Det er positivt for Statkraft at de finner gode prosjekter i utlandet, som en av Europas største kraftaktører.
Samtidig peker nylige rapporter fra DNV, PWC og Thema på at vi trenger investeringer i omtrent 50 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge frem mot 2030, i tillegg til investeringer i økt effekt gjennom oppdgradering av vannkraften. Dette er avgjørende for å opprettholde kraft- og effektoverskudd, holde strømprisene relativt lave, lykkes med ny grønn industri og verdiskaping, og å nå klimamålene.
Statkraft er den største aktøren på kraftmarkedet i Norge. Investeringene i utlandet er viktige for selskapet og gir viktig kompetanse for fremtidige prosjekter i Norge også. Likevel fremstår investeringene i Norge å være mer begrenset, særlig investeringer i vannkraft i Norge til tross for behov for oppgradering av aldrende anlegg og ikke minst et stort behov for mer fornybar produksjon og effekt. På denne bakgrunn bes statsråden svare på hvordan fordelingen av investeringene til Statkraft her vært for vindkraft, vannkraft og solkraft, fordelt mellom Norge og andre land, de siste fem årene (2018-22), og hvordan fordelingen av investeringer i fornybar energi mellom Norge og utlandet vil være for Statkraft de kommende tre årene.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Selv om Statkraft har bygd opp en omfattende virksomhet utenlands, er det fortsatt den norske virksomheten som er kjernen i selskapet. Målt i kraftproduksjon utgjør den norske virksomheten 2/3 av selskapets samlede virksomhet. Statkraft er den klart største produsenten av både vannkraft og vindkraft i Norge.
Ifølge Statkraft har selskapet i årene 2018–2021 investert henholdsvis 3,6, 4,3, 4,6 og 3,3 milliarder kroner i Norge. I denne perioden bygget selskapet Fosen-prosjektene, og dette utgjorde rundt halvparten av investeringene de tre første årene av denne perioden. Det ble ikke gjennomført større vindkraftinvesteringer i 2021. Vannkraftinvesteringene var på i overkant av 1,9 milliarder kroner årlig i perioden. Disse var i hovedsak knyttet til reinvesteringer i selskapets eksisterende anlegg (utskifting av turbiner, generatorer, transformatorer, damrehabiliteringer mm.). Dette er tiltak som bidrar til at anleggene vil være en viktig del av norsk infrastruktur i mange år framover. Statkraft har så langt ikke investert i solenergi i Norge. I tillegg til kraftproduksjon har selskapet investert i blant annet i ladetjenester for elbiler og utbygging av nett (gjennom datterselskapet Skagerak Nett). Tall for 2022 er ikke klare, men selskapet gir uttrykk for at det har videreført investeringer i eksisterende kraftverk og åpnet to nye.
Utenfor Norge var ifølge Statkraft investeringsnivået i fornybar kraftproduksjon økende i perioden fra 2018 til 2021, fra 1,5 milliarder kroner i 2018 til 4,2 milliarder kroner i 2021. Vannkraftinvesteringene utenlands økte fra 1,3 milliarder kroner i 2018 til 1,6 milliarder kroner i 2021. Det meste av veksten i investeringsnivået utenfor Norge er knyttet til sol- og vindkraftverk. I 2021 utgjorde vindkraft 1,7 milliarder kroner, mens solenergi utgjorde om lag 900 millioner kroner. Tall for 2022 er ikke klare, men selskapets aktivitet innen solenergi var betydelig høyere enn i 2021.
Fordelingen mellom Norge og andre land bør sees i lys av at en vesentlig andel av sol- og vindprosjekter helt eller delvis blir solgt før eller etter ferdigstillelse, slik at kapitalen blir frigjort. For norsk vannkraft gjøres det ikke slike nedsalg, og satsingen på norsk vannkraft utgjør derfor reelt sett en større andel av selskapets langsiktige satsing enn det investeringstallene viser.
I Statkrafts strategi, som ble besluttet av styret i selskapet våren 2022, viser selskapet til at det legges opp til omfattende og økende aktivitet i Norge, som vil gi viktige bidrag til å styrke den norske energi- og effektbalansen. Dette inkluderer en økning i selskapets investeringsprogram for norsk vannkraft, gjennomføring av flere store effektoppgraderinger og satsing på vindkraft både på land og til havs. Tidkrevende planleggings- og konsesjonsprosesser gjør at en viktig del av disse investeringene vil komme etter 2025.
I perioden 2023–2025 forventer Statkraft investeringer på om lag 6–8 milliarder kroner årlig i Norge, hvorav 2,5–3 milliarder kroner forventes å være knyttet til reinvesteringer i norsk vannkraft. Det øvrige vil være knyttet til fjernvarme, nett (datterselskapet Skagerak Energi) og ladetjenester for elbiler.
I perioden 2023–2025 planlegger Statkraft samlede årlige investeringer på i gjennomsnitt om lag 20 milliarder kroner. Også her bør tallene forstås i lys av at selskapet utenfor norsk vannkraft vil selge seg ned i prosjekter før eller etter ferdigstillelse. Nedsalgene skjer hovedsakelig i den internasjonale virksomheten. Investeringene i norsk vannkraft har derfor større betydning for selskapets langsiktige utvikling enn det investeringstallene viser. Den kapitalen som frigjøres gjennom nedsalg, vil styrke selskapets kapasitet for videre investeringer. En vesentlig del av investeringene utenfor Norge gjøres i Europa. Foruten å bidra til norsk verdiskaping og fornybarkompetanse bidrar dette til å styrke Europas energiforsyning. Mer fornybar energi vil bidra til styrket forsyningssikkerhet og lavere priser i våre naboland og dermed også i Norge.