Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1057 (2022-2023)
Innlevert: 18.01.2023
Sendt: 18.01.2023
Besvart: 25.01.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Utenriksministeren fremholder at dialog med iranske myndigheter er viktig, og at dette fremmes blant annet gjennom kontakt med ambassadene. Hittil har imidlertid ikke dialog hatt noen effekt på Irans politikk, og situasjonen blir stadig verre.
Har regjeringen vurdert å utvise den iranske ambassadøren og tilbakekalle den norske ambassadøren til Iran, og under hvilke omstendigheter vil en slik beslutning kunne bli fattet?

Begrunnelse

Det vises til Utenriksministerens svar (datert 11.01.2023) på skriftlig spørsmål fra undertegnede. Her kommer det frem at Norge engasjerer seg for å opprettholde atomavtalen JCPOA og å forbedre menneskerettighetssituasjonen i Iran gjennom dialog. Det refereres til at det er avholdt flere samtaler med Irans ambassadør til Norge, og at den norske ambassaden i Teheran leverer «tydelige budskap til iranske myndigheter». Det refereres også til at Norge benytter det multilaterale systemet slik som FN, for å fremme sine synspunkter. Dette er vel og bra. Imidlertid er inntrykket at dette ikke har noe innvirkning på regimet i Iran. Tvert imot blir situasjonen stadig mer alvorlig. Det vises til økende iransk støtte til Russlands brutale krigføring i Ukraina, til økt kjernefysisk aktivitet, og stadig undertrykkelse av grunnleggende menneskelige friheter internt i Iran. Arrestasjoner, tortur og henrettelser fortsetter. Det vil være naturlig at sterkere virkemidler benyttes om den dypt bekymringsfulle utviklingen ikke snur, og om fortsatt dialog synes nytteløs. Det bes derfor om en vurdering av nytten ved fortsatt diplomatisk samkvem fremover.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Som representanten påpeker, og som jeg understreket i mitt svar til skriftlig spørsmål fra representanten 11. januar i år, er situasjonen i Iran er dypt foruroligende. Norge fordømmer Irans voldsbruk mot fredelige demonstranter og henrettelser av personer som er arrestert i forbindelse med demonstrasjonene. Vi oppfordrer derfor Iran til å stanse bruk av dødsstraff og til å respektere menneskerettighetene.
Dette ble senest tatt opp med Irans ambassadør da han ble innkalt til UD 10. januar 2023. I møtet gjentok Utenriksdepartementet at det som nå skjer i landet er helt uakseptabelt og må stanse. Iran ble spesifikt oppfordret til umiddelbar stans i henrettelsene.
Demokratiet er under press i stadig flere land. Antallet autoritære, illiberale regimer vokser. Det går ut over ytringsfriheten, den frie pressen forsvinner og sensur innføres. Vi ser at frivillige organisasjoner knebles, kvinner diskrimineres, skeive trakasseres og at menneskerettighetsforsvarere fengsles.
Norge har sluttet seg til alle EUs sanksjoner og listeføringer mot Iran under tiltaksregimet rettet mot alvorlige menneskerettighetsbrudd i Iran. Jeg mener samtidig at fravær av kontakt med Iran vil kunne gjøre situasjonen i landet enda verre.
Det er ikke nå aktuelt å hjemkalle norske diplomater fra Teheran. Dette vil redusere muligheten til å følge situasjonen lokalt og formidle norsk syn til iranske myndigheter. Det å stenge døren for land vi er uenige med er ikke denne regjeringens linje. Jeg vil heller ikke spekulere i hypotetiske situasjoner som ville gjøre det nødvendig å utvise iranske diplomater fra Norge.
At vi snakker sammen, betyr ikke at vi anerkjenner deres politikk eller legitimerer deres verdier. Vi må snakke med dem vi er uenige med. Vi må vise hva vi står for, uten å gå på akkord med våre egne prinsipper.
Derfor vil vi sammen med likesinnede land fortsette å engasjere oss for en bedre menneskerettighetssituasjon i Iran. Dette gjør vi ved å snakke med myndighetene, forhandle i FN og å bruke så mange anledninger som mulig til å uttrykke støtte til de som blir rammet.