Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1060 (2022-2023)
Innlevert: 18.01.2023
Sendt: 19.01.2023
Besvart: 23.01.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Kan helseministeren garantere at arbeidet med overvåkning av og beredskap mot resistente mikrober vil vernes, og styrkes i årene som kommer?

Begrunnelse

FHI får dramatiske kutt i finansieringen, som vil gjøre det svært lite sannsynlig at bevilgningene vil strekke til for å opprettholde alle lovpålagte oppgaver. Særlig kritisk er det at man risikerer kutt i sporing og overvåkning av antibiotikaresistente bakterier.
FHI har som en del av sine lovpålagte oppgaver å helgenomsekvensere, overvåke og spore flere nøkkelmikrober som har stor belastning for samfunnet. De har også stått for metodeutvikling, vært sentrale i fagutvikling, bistått sykehus faglig og med prøvehåndtering, og utbruddshåndtering nasjonalt, i tillegg til internasjonal koordinering mot ECDC og WHO.
Det er kanskje noe av det viktigste vi står ovenfor som medisinsk problemstilling i dag. Og også dessverre noe av det mest forsømte. I Europa dør flere titusen hvert eneste år av infeksjoner fra resistente mikrober, og nylig kom det anerkjente Institute of Health Metric and Evaluation med en ny studie av sykdomsbyrden fra resistente mikrober. De estimerer at mellom 1,27 og 4,5 millioner mennesker dør av dette årlig. I Norge er problemet relativt sett fortsatt lite, med bare noen titalls dødsfall hvert år. Likevel mener eksperter det bare er et spørsmål om tid før den globale situasjonen også vil innhente oss her i Norden.
Da må våre helsesystemer være forberedte. Vi må satse på helseberedskapen. Det ville være fullt mulig å fryse nedskjæringene mest mulig i påvente av en justering i revidert nasjonalbudsjett, og heller hatt en langsiktig plan for de neste årene der vi gradvis kan omstille helseberedskapsarbeidet til en ny hverdag uten å utradere ekspertmiljøene vi har bygget opp.
Kuttene rammer også store deler av virusberedskapen, både covid og alle andre virus. Det er så mye luftveisvirus i omløp nå at deler av vestre viken er gått i gul beredskap grunnet kapasitetsproblemer. Det vil ta flere år før virusepidemiene er tilbake i gamle mønstre. Norge er det eneste landet i Europa som nå kutter i helseberedskapen. Det kan vise seg å være et skjebnesvangert valg for helsesektoren og landets beredskap forøvrig.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Antimikrobiell resistens (AMR) er en økende trussel både i Norge og globalt. Dette er noe som jeg tar veldig alvorlig og er en problemstilling som er nevnt eksplisitt i Hurdals-plattformen. Mens nivået av resistens blant mikrober funnet hos Norske pasienter er relativt lavt i verdenssammenheng, er dette ikke noe vi vil skal øke ytterligere og jeg forstår at resistente mikrober allerede har vært årsaken til flere uønskede hendelser blant norske pasienter.
I Hurdalsplattformen står det at vi skal utvikle vår nasjonale strategi mot AMR. Norges nasjonale strategi og relaterte handlingsplaner er grunnmuren for hvordan vi tenker å bremse utviklingen i Norge og bidra til redusert resistens også på verdensbasis. For å kunne være effektiv må tiltakene være rettet mot alle aspekter av samfunnet; humanhelse, dyrehelse og miljø, det såkalt en-helse-perspektivet.
Mange virksomheter i helseforvaltningen opplever at de er i en vanskelig økonomisk situasjon, både de som har fått midlertidige midler til pandemihåndtering og andre. Budsjetteme er stramme innen alle områder. Bevilgningsøkningen til Folkehelseinstituttet (FHI) har vært midlertidig, og etaten må innrette aktiviteten slik at den kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer. Vi har bedt FHI sikre godt fungerende beredskaps-systemer, dette inkluderer overvåkning av resistente bakterier. Dessuten har både FHI og hele helsetjenesten lært mye i løpet av pandemien.
Jeg har fått tilslutning fra regjeringen til å starte arbeidet med utvikling av en ny strategi mot AMR, som et tverrsektorielt samarbeid. Dette er tiden for krevende prioriteringer og strategien er et viktig verktøy i den forbindelse. Vi forventer at FHI skal fortsette med sitt viktige arbeid med AMR, inkludert overvåkning, i samarbeid med flere andre aktører i Norge. Overvåkning av AMR foregår på nasjonalt nivå ved FHI og ved Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra for, dyr og næringsmidler (NORM/NORM-Vet), samt i landets helseforetak. Vi forventer at revidert strategi skal bygge på disse velfungerende systemene. Det arbeides også med å utrede hvordan vi best bruker FHIs ressurser inn i overvåkning, genotyping og epidemiologi – noe som kan betyr enda bedre beredskap.
Videre ser vi på viktigheten av flere andre tiltak som kan bidra til redusert byrde av AMR i Norge. Vaksinasjon er ikke bare effektivt mot influensa og covid-19, men kan også hjelpe i kampen mot AMR ved å redusere luftveisinfeksjoner som trenger sykehusinnleggelser. FHI har også utviklet en ny app for bedre håndhygiene og har et tett samarbeid med de regionale kompetansesentrene for smittevern, antibiotikasenteret for primærmedisin og den nasjonale kompetansetjenesten for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten. Disse elementene er viktig deler av en helhetlig strategi. Vi har gode systemer på plass sammenliknet med andre land og jeg mener vi kan bygge på vår erfaring de siste årene for å utvikle bedre overvåkning av AMR.
Jeg takker for spørsmålet og er enig i at tiltak mot AMR er noe må prioritere fremover. Jeg har full tillit til at FHI fortsetter å bidra inn AMR-arbeidet, og at dette i kombinasjon med alle andre tiltak innen dette området skal kunne bremse økningen av antimikrobiell resistens.