Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1062 (2022-2023)
Innlevert: 18.01.2023
Sendt: 19.01.2023
Besvart: 27.01.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): En knapp måned etter at statsbudsjettet for 2023 ble vedtatt, varsler helseministeren i sin sykehustale 17. januar kraftige sparetiltak i norske sykehus, som vil gå ut over tilbudet til pasientene.
Visste statsråden da budsjettet ble lagt fram at dette kom til å bli konsekvensen av det stramme budsjettet, og hvorfor ble det ikke Stortinget tydelig opplyst om at dette ville bli resultatet av det statsbudsjettet regjeringen la fram?

Begrunnelse

Helseminister Kjerkol varslet i sykehustalen 17. januar at sykehusene blir bedt om å se på hva de kan gjøre mindre av, fordi budsjettene er stramme. Investeringer er satt på vent, pågående byggeprosjekter har tatt pause. Arbeidsmiljøet for de ansatte er krevende og preget av til tider uforsvarlig høyt tempo. Mangelen på faste ansatte gjør videre at vikarbruken er høy.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen var ved framleggelsen av Prop 1 S (2022-2023) tydelig på hvordan prisstigningen i 2022 ville påvirke sykehusøkonomien i 2023:

«Etter at statsbudsjettet for 2022 ble fremlagt har særlig høyere pris- og lønnsvekst medført lavere realvekst i driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene for 2022. Isolert sett trekker dette ned realvekst i driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene i 2022 […] Kostnadsøkningen på anslagsvis 3,4 mrd. kroner kompenseres ikke i 2023, og det høye kostnadsnivået vil påvirke sykehusøkonomien også i 2023. For å sikre økonomisk kontroll er det derfor nødvendig med omstillingstiltak og at investeringsprosjekter som ennå ikke er vedtatt skyves på.»

Det går også fram av proposisjonen at

«Bevilgningsforslaget for 2023 tar utgangspunkt i Saldert budsjett 2022, noe som betyr at endringer i bevilgninger som følge av kompensasjon for pandemikostnader og tapte ISF-inntekter i tilleggsproposisjoner ikke videreføres.»

Den økonomiske situasjonen i Helse Nord og behov for tiltak ble særskilt omtalt i Prop 1 S (2022-2023). I foretaksmøtet den 9. november 2022 ba jeg det regionale helseforetaket blant annet om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt.
Regjeringen foreslo i Prop 19 S (2022-2023) å bevilge 2 500 mill. kroner til helseforetakene. Bakgrunnen var høyere kostnader og lavere inntekter som følge av håndteringen av pandemien i 2022, samt høyere lønns- og prisvekst i 2022 enn lagt til grunn for budsjettet for 2022. Bevilgningen fører til en bedring av de økonomiske resultatene i helseforetakene i 2022, og setter helseforetakene bedre i stand til å videreføre nødvendige investeringer og over tid bedre følge opp prioriterte grupper – som for eksempel innen psykisk helsevern. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag.
Helseforetakene må arbeide systematisk med god ivaretakelse av sine medarbeidere, og planer for å rekruttere, beholde og utvikle personell. Det er viktig at de arbeider med tiltak som bidrar til et trygt og godt arbeidsmiljø. Jeg har i kravene til helseforetakene i 2023 bedt om å de fortsetter og forsterker arbeidet med å utvikle heltidskultur, samt foreta en kritisk gjennomgang av behovet for innleie med sikte på å redusere omfanget.
Jeg vil understreke at jeg er klar over at den økonomiske situasjonen i 2023 er krevende og usikker for helseforetakene, den vil innebære krevende prioriteringer og gjør det vanskelig å planlegge. Regjeringen kommer derfor til å følge tett med på driftssituasjonen og den økonomiske utviklingen i helseforetakene framover.