Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1078 (2022-2023)
Innlevert: 20.01.2023
Sendt: 20.01.2023
Besvart: 25.01.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Hva mener regjeringen om at kommersielle privatskoler har fri tilgang til elevers personopplysninger fra det offentlige til bruk i målrettet markedsføring rettet mot barn?

Begrunnelse

I dag kan kommersielle privatskoler få tilgang på personopplysninger som navn, fødselsår og adresse til potensielle elever og bruke dette i adressert markedsføring mot barn. Kommuner er ifølge uttalelser fra blant annet Datatilsynet og Justisdepartementets lovavdeling forpliktet til å dele disse personopplysningene etter Offentleglova. Kontaktinformasjon til elever er normalt ikke regnet som sensitiv informasjon, og kan dermed hentes ut gjennom vanlig innsynsbegjæring. Slik har kommersielle aktører fri tilgang til verdifulle personopplysninger om så godt som alle barn og unge i landet.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Spørsmålet om tilgang til klasselister ved offentlige skoler reguleres av lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Denne loven hører under justis- og beredskapsministerens ansvarsområde.
Jeg kan bekrefte at klasselister ved offentlige skoler er å regne som saksdokumenter, og er omfattet av innsynsretten etter offentleglova. Dette medfører likevel ikke at det automatisk må gis fullt innsyn i slike lister. Ved hver enkelt begjæring om innsyn etter offentleglova må derfor vurderes konkret om det kan eller skal gjøres unntak fra innsyn etter reglene i kapittel 3 i loven.
Dersom det gis innsyn i en klasseliste, kan informasjonen etter loven brukes til ethvert formål som ikke er i strid med annen lov. Viderebruk av informasjon, også i kommersiell sammenheng, er et uttrykt formål med loven. Mottakeren av opplysningene vil selv ha ansvaret for å bruke opplysningene i samsvar med annen lov, for eksempel personopplysningsloven og -forordningen og markedsføringsloven. Dersom listene for eksempel skal brukes til markedsføring via e-post eller SMS, stilles det krav til bruken både etter markedsføringsloven og etter personvernregelverket.
Når det gjelder markedsføring i skolen vil jeg peke på at både opplæringsloven § 9-6 og privatskoleloven § 7-1a pålegger skolene å sørge for at elever ikke utsettes for reklame som er egnet til å skape kommersielt press eller som i stor grad kan påvirke deres holdninger, atferd og verdier mens elevene oppholder seg på skolens område.
Jeg vil ellers vise til at markedsføringsloven har særlige bestemmelser om markedsføring rettet mot barn og unge. Markedsføringsloven hører under barne- og familieministerens ansvarsområde, og håndheves blant annet av Forbrukertilsynet og Markedsrådet. Ut over dette kan jeg ikke gå nærmere inn på enkeltsaker.
Til slutt vil jeg understreke at privatskoleloven setter krav om at statstilskuddet og skolepengene i sin helhet skal komme elevene til gode. I hvilken utstrekning bruk av statstilskudd til markedsføring er i samsvar med privatskoleloven, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. For å sikre at regelverket blir fulgt er det derfor viktig med et effektivt tilsyn som kontrollerer driften og reagerer på lovbrudd. I 2022 økte regjeringen bevilgningen til Utdanningsdirektoratet med to millioner kroner for å styrke arbeidet med tilsyn med private skoler. Jeg vurder løpende om det er behov for regelendringer for å sikre at privatskolelovens klare utbytteforbud er reelt.