Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1084 (2022-2023)
Innlevert: 20.01.2023
Sendt: 20.01.2023
Besvart: 26.01.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden ta initiativ til at alle kvinner, også de under 30 år, skal få testet livmorhalsprøvene sine med HPV-test for å avdekke celleforandringer, også før 1. juli i år?

Begrunnelse

I TV2-prgrammet «Norge bak fasaden», møter vi Maren som har livmorhalskreft. På grunn av en feiltolket prøve oppdaget man ikke celleforandringene i livmoren hennes, og da det til slutt ble oppdaget at hun hadde livmorhalskreft var hun allerede på stadium tre av fire.
Maren hadde gjort alt riktig. Hun hadde sjekket seg for celleforandringer, og fikk beskjed om at alt var normalt. Men, da hun fikk påvist kreft ba hun om å få prøven sin fra noen år tilbake sjekket på nytt, og fikk beskjed om at man kunne se celleforandringer i den gamle prøven hennes.
Nå viser det seg at nesten halvparten av kvinner med høygradige forstadier til livmorhalskreft får beskjed om at celleprøvene deres er helt normale. Ifølge Norsk Pasientskadeerstatning har 117 kvinner fått utbetalt til sammen 236 millioner kroner de siste årene som følge av feiltolkede celleprøver. Det er selvfølgelig vanskelig å sikre at alle prøver er 100 % riktige, men så store feilmarginer som vi ser på celleprøver for unge kvinner er ikke til å leve med. Fra 1. januar i år skal livmorhalsprøvene til kvinner mellom 30-69 år undersøkes med en HPV-test for å kunne gi et sikrere resultat. Kvinner mellom 25-30 år må vente til 1. juli før deres prøver blir testet med HPV-test. For meg er det uforståelig at man ikke tar i bruk denne metoden for alle kvinner med en gang for å unngå at det samme som skjedde med Maren skal skje med enda flere kvinner.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Risikoen for å utvikle livmorhalskreft reduseres betraktelig når en deltar i livmorhals-programmet som anbefalt. Etter at livmorhalsprogrammet ble innført i 1995 er forekomsten av livmorhalskreft i Norge redusert med 27 %.
I livmorhalsprogrammet tas det rundt 90 000 livmorhalsprøver av kvinner i alderen 25-33 år hvert år. De aller fleste av disse kvinnene (ca. 80 000) får helt riktig beskjed om at alt er normalt, og flere tusen alvorlige celleforandringer blir korrekt oppdaget og behandlet. I 2021 ble det avdekket høygradige celleforandringer hos 4 000 kvinner. I samme aldersgruppe ble det avdekket 51 tilfeller av livmorhalskreft i 2021. Av 80 000 kvinner som hvert år får beskjed om at de har hatt en normal prøve, vil det likevel være 8-16 som utvikler livmorhalskreft i løpet av de neste 3,5 årene. I 2021 viser tall fra Kreftregisteret at det var 14 slike tilfeller i denne aldersgruppen, noe som tilsvarer mellom 0,01 til 0,02 prosent.
I representantens begrunnelse for spørsmålet vises det til en uttalelse om at halvparten av alle kvinnene med høygradige forstadier får beskjed om at celleprøven er normal. Her er det en misforståelse. Årsrapport fra livmorhalsprogrammet viser at hvert år er det 50-60 tilfeller av livmorhalskreft i aldersgruppen 25-33 år (51 tilfeller i 2021). Av disse kvinnene har ca. halvparten deltatt i screeningprogrammet de siste 3,5 år. For livmorhalsprogrammet er det viktig å forstå hva som har sviktet med tanke på de som fikk kreft og har deltatt i screening – altså å forstå hvilken andel av screenede kvinner som likevel får kreft av ulike årsaker. Det er ønskelig å avdekke om det kan være relatert til den første screeningtesten, om det er fordi deltakere ikke møter til oppfølging, om det er tiden det tar for å få oppfølgende undersøkelser, om det er feil ved oppfølgingen eller annet.
I dette tilfelle har media festet seg ved hvilken prosentandel av selve svikten som er knyttet til normale prøver. Halvparten av krefttilfellene funnet hos disse 25-30 screenede kvinnene (det vil si 14 kvinner i 2021) har hatt oversette prøver, mens den andre halvparten er knyttet til oppfølgingen. Det er denne «halvparten» med oversette prøver som er blitt feiltolket av media og i sosiale medier. Denne statistikken om hvor i programmet det svikter, er utfordrende å formidle til befolkningen generelt og har dessverre både blitt presentert feil og misforstått.
Det er viktig å få fram overfor befolkningen hvilken risiko det er for at man utvikler kreft til tross for at celleprøven er normal. Dette tallet er på 0,01-0,02 prosent. Av 10 000 kvinner med normale prøver er det altså kun 1 eller 2 som likevel vil utvikle kreft.
Livmorhalsprogrammet inkluderer kvinner i alderen 25-69 år. Det redder minst 700 kvinner i Norge fra å få livmorhalskreft hvert år. Frem til 2022 har anbefalingen vært cytologi (celleprøve) hvert tredje år for kvinner i alderen 25 til 33 år og HPV-test hvert femte år for kvinner i alderen 34 til 69 år. Styringsgruppen for screeningprogrammene har nylig besluttet at fra 1. januar 2023 skal HPV-test innføres for kvinner i aldersgruppen 30-33 år, og fra 1.juli 2023 skal det innføres for kvinner i aldersgruppen 25-29 år.
Styringsgruppen begrunner den trinnvise innføringen av HPV-test med at det vil være med på å gi laboratoriene tid og mulighet til å foreta de nødvendige IT-oppdateringer før endringen inntrer.