Marie Sneve Martinussen (R): Kan statsråden legge fram årlig statistikk over overskuddene i norsk finanssektor og hvor stor andel provenyet fra finansskatten utgjør av den anslåtte skatteutgiften som tilskrives at finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift, og mener han dette nivået er tilstrekkelig for å være i tråd med skattens intensjon eller vil han jobbe for å skjerpe skattleggingen av finanssektoren slik at fellesskapet får hentet inn en større andel av den anslåtte skatteutgiften?
Begrunnelse
Den norske finanssektoren går hvert år med store milliardoverskudd. De siste årene har finanssektoren betalt en ekstra finansskatt på overskudd og lønn som en erstatning for at finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift. I Prop. 1 LS (2022-2023) anslås skatteutgiften – de tapte skatteinntektene for staten – som følger av dette unntaket til 10 500 mill. kroner i 2022. Tapet motvirkes delvis av provenyet fra finansskatt på overskudd og lønn, som anslås til 5 160 mill. kroner i 2022, noe som gir en gjenstående skatteutgift på 5 340 mill. kroner. Inntektene fra finansskatten utgjorde altså bare om lag halvparten av den anslåtte skatteutgiften i fjor.
I svar på spørsmål 45 til Statsbudsjettet for 2023 fra Rødts fraksjon, anslår Finansdepartementet at økt skattesats for finansskatt på overskudd med 1 prosentpoeng ville økt statens påløpte skatteinntekter i 2023 med 870 mill. kroner, og at en økning på 6 prosentenheter, fra 3 pst. til 9 pst., om lag ville tilsvare den gjenstående skatteutgiften.
Senterpartiet har i flere av sine alternative statsbudsjetter argumentert for at finansskatten burde ligge på om lag det dobbelte av dagens gjeldende nivå slik at den drar inn hele den beregnede skatteutgiften som inntekter til fellesskapet. Det samme prinsippet ble anført av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i partienes merknader til Innst. 273 S (2015-2016), der den forestående innføringen av finansskatten ble omtalt.