Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1118 (2022-2023)
Innlevert: 24.01.2023
Sendt: 24.01.2023
Besvart: 27.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvordan forbereder regjeringen økte ankomster av asylsøkere til Norge, som kan komme som følge av den økte tilstrømmingen til Europa?

Begrunnelse

Tall fra Frontex viser at den irregulære migrasjonen til Europa øker kraftig. Særlig den sentrale middelhavsruten og Balkan-ruten øker. De foreløpige tallene for 2022 viser at det kom omtrent 330 000 mennesker irregulært til Europa i 2022. Nivået på ankomstene til Europa er det høyeste siden 2016. Norge opplever også en økning i antallet som søker asyl, og UDI utgår fra et planleggingstall på 5 000 asylsøkere til Norge i år, og mulighetsrommet er mellom 2 000 og 10 000 asylsøkere. Det bes om en oversikt over hvordan regjeringen nå forbereder på mulig økt migrasjon.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen følger utviklingen nøye med tanke på endringer i antallet asylsøkere til Norge. Særlig krigen i Ukraina har ført til høye ankomsttall til Norge.
Nasjonalt har Justis- og beredskapsdepartementet delegert det operative ansvaret for innkvartering av asylsøkere til Utlendingsdirektoratet (UDI). Som en del av dette ansvaret skal UDI til enhver tid ha beredskap for å kunne håndtere raske endringer i antallet asylsøkere til Norge. Erfaringene fra i fjor har vist at UDI kan oppskalere mottakskapasiteten svært raskt når det oppstår et akutt behov. Til tross for at antallet asylsøkere til Norge i 2021 kun var på om lag 1 600 personer, håndterte vi ankomsttall i 2022 på over 40 000. Dette viser at vi har god beredskap.
Regjeringen arbeider også med ulike beredskapstiltak for å håndtere høye ankomsttall nå i 2023, og tar med oss læring fra 2022. For å kunne håndtere og planlegge for en situasjon med fortsatt høye ankomster, er det nødvendig å vurdere videreføring og tilpasning av de midlertidige lovendringene som ble innført i 2022 for å håndtere høye ankomsttall av fordrevne fra Ukraina, herunder om det er behov for ytterligere endringer i regelverket. I dette arbeidet tas det høyde for et scenario opp til 120 000 fordrevne fra Ukraina i 2023. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har derfor sendt på høring et forslag om å videreføre midlertidige regler i lovverket som følge av ankomster av fordrevne fra Ukraina. I høringsnotatet foreslås det å videreføre de midlertidige reglene i lovverket som ble vedtatt 7. juni 2022, med enkelte endringer og presiseringer i de midlertidige reglene i integreringsloven. Høringsfristen er 21. februar 2023.
I det større bildet har EU pågående diskusjoner om situasjonen i Middelhavsområdet og på Balkan, herunder om tiltak i nærområdene og byrdedeling mellom europeiske land. Norge bidrar i det europeiske samarbeidet på flere måter til både langsiktige og mer kortsiktige løsninger.
Norge og de øvrige Schengen-land har også et pågående arbeid med bl.a. forbedring av IKT-systemer, som vil bidra til styrket grensekontroll, migrasjonskontroll og politisamarbeid. Norge og andre europeiske land vil slik bli bedre rustet til å forebygge, avverge ulovlig migrasjon, samt motarbeide grensekryssende kriminalitet og terrorisme.
Dagens utlendingsregelverk har flere hjemler som vil være relevante i en situasjon med høye asylankomsttall. Dette gjelder særlig adgangen til å nekte realitetsbehandling av asylsøknader fra personer som kommer til Norge via trygge tredjeland, Dublin-regelverket og den nordiske passkontrolloverenskomsten. Utlendingsforvaltningen har også ulike hurtigprosedyrer, bl.a. for behandling av antatt åpenbart grunnløse asylsøknader.
Departementet følger situasjonen nøye, og vurderer løpende behovet for tiltak.