Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1120 (2022-2023)
Innlevert: 24.01.2023
Sendt: 24.01.2023
Besvart: 31.01.2023 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Hvordan definerer statsråden dette samfunnsoppdraget og hvilken del av Tine utfører det, hva er kostnaden for at Tine innehar rollen som markedsregulator, og hvilke regnestykker ligger til grunn for at de konkurransefremmende tiltakene truer nettopp det å være markedsregulator?

Begrunnelse

Regjeringen har bestemt seg for å fjerne de konkurransefremmende tiltakene for meierisektoren. Nå har både Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet uttalt seg kritiske til dette, og mener det vil svekke konkurransen i markedet. Det kan bety dårligere utvalg og høyere priser for forbruker. Ved flere anledninger har statsråden uttrykt bekymring for markedsregulatorrollen og samfunnsoppdraget Tine har. Det er dog noe uklart hva statsråden sikter til når det gjelder oppgavene tildelt en markedsregulator og koblingen til de konkurransefremmende tiltakene i PU-ordningen.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Regjeringen har ikke gjort noe vedtak om å fjerne de konkurransefremmende tiltakene for meierisektoren. Regjeringens politikk bygger på Hurdalsplattformen, som sier at regjeringen vil bevare prisutjevningsordningen for melk, men gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen.
Med bakgrunn i Hurdalsplattformen og at det siden 2007 er gjennomført evalueringer av de konkurransefremmende tiltakene hvert femte år, bad regjeringen Landbruksdirektoratet i samarbeid med Konkurransetilsynet om en evaluering i 2022. Rapporten ble levert i desember og hadde høringsfrist den 27. januar. Jeg har i løpet av de siste dagene også gjennomført høringsmøter med aktørene i prisutjevningsordningen for å lytte til deres innspill. Rapporten samt høringsinnspill vil være et viktig grunnlag for videre oppfølging av saken.
Norge er et langt land og jordbruket er ei næring som er spredt ut over hele landet der det har vært mulighet for å dyrke jorda. En forutsetning for å opprettholde landbruket i hele Norge er at det finnes en foredlingsindustri som sikrer bonden avsetning. Tine har anlegg i hele Norge, og samvirkeorganiseringen har vært en av forutsetningene for landbruk i hele Norge. Det er grunn til å anta at Tines industrielle kostnader er betydelig høyere enn de ville vært dersom de ikke hadde tatt samfunnsansvar med en industristruktur som sikrer avsetning av melk over hele landet.
Tine har tre plikter som markedsregulator, mottaksplikt, forsyningsplikt og informasjonsplikt. Mottaksplikten sikrer alle melkeprodusenter avsetning for melken. Forsyningsplikten sikrer konkurrentene til Tine tilgang til råvare på like vilkår som Tines egen industri. Informasjons-plikten innebærer at alle aktører skal ha lik tilgang på informasjon om prognoser, priser og reguleringstiltak som Tine gjennomfører som markedsregulator. På den andre siden har Tine rett til å gjennomføre tiltak for å regulere markedet som for eksempel lagring av ost eller tørrmelk. Kostnadene som direkte følger av Tines ansvar som markedsregulator dekkes gjennom omsetningsavgiften.