Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1137 (2022-2023)
Innlevert: 25.01.2023
Sendt: 25.01.2023
Besvart: 02.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Mener statsråden at regjeringens løfter om satsing og styrking av psykisk helsevern for barn og unge er ivaretatt ved OUS, i så fall ved hvilke avdelinger blir tilbudene styrket, eller er statsråden enig med sin statssekretær i at en skjerming av barn og unge innen psykisk helsevern ikke betyr det ikke skal kuttes i tilbudet, men at de i mindre grad vil bli rammet av de store varslede kuttene ved OUS enn andre deler av sykehuset?

Begrunnelse

Statsråden snakker mye om et styrket tilbud innen psykisk helse, både døgnkapasitet og poliklinikker. Hurdalsplattformen lover en opptrapping innen psykisk helse som skal sikre

«økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, hindre nedbygging av sengeplasser og gi en særskilt satsing på barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentre.»

At Psykisk helse skal styrkes var også et hovedbudskap i statsrådens Sykehustale. OUS svarer på dette gjennom å varsle kutt på mangfoldige millioner ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, og også kutt ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling med tosifret millionbeløp. Dette er spesialiserte tilbud det er naturlig å vurdere opp imot løfter om å «Utrede en sterkere tematisk organisering av den psykiske helsetjenesten for å forbedre kvaliteten og få ned ventetidene.» Likevel kuttes det i spesialkompetanse før en slik utredning er ferdig og risikoen for å rasere viktige fagmiljøer, som behandler komplekse psykiske helseutfordringer, er stor.
Barn og unge innen psykisk helse er lovet en styrking og det kan synes som at det som menes er at barn og unge skal få mindre kutt. Det synes å være lite samsvar mellom det som blir vedtatt og som er politisk bestemt gjennom oppdragsbrev og det som skjer i helseforetakene. Det er også mange signaler om at døgnplassene innen psykisk helsevern vil bli redusert i HSØ, stikk i strid med politiske vedtak og løfter.
I Dagsnytt 18 24, januar ble psykisk helsevern igjen diskutert, og jeg siterer statssekretær, Karl Kristian Bekeng:

«Når statsråden har gitt et tydelig signal om at psykisk helse særlig skal vernes så gjør OUS det slik at de legger på litt ekstra på psykisk helse, slik at de i mindre grad rammes enn andre deler av sykehuset.»

Intervjuer følger opp med å spørre: «Men, noe skjerming kan vel ikke dette kalles?»

Hvorpå statssekretæren svarer:

«Det er en skjerming, fordi i forhold til alle andre felt på sykehuset, så vil psykisk helse bli vernet i særlig grad.»

(…)

«det å ikke kunne se på endringer også internt i den klinikken, for å få ned ventetidene, vil også være uansvarlig (…)»

(...)

«Som et resultat av de politiske føringene som er gitt av statsråden, så er det psykisk helse og fødetilbudet som også da får et ekstra påslag. Så der vil det være mindre effekt av det som foregår nå (…)».

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen har lagt fram et stramt budsjett for 2023, og det pågår budsjettprosesser ved landets helseforetak som jeg ikke kan gå inn i. De regionale helseforetakene og helseforetakene har et helhetlig ansvar og må selv vurdere hvordan driften skal innrettes.
Eventuelle omstillingstiltak skal gjennomføres innenfor de overordnede føringene som blir gitt. I oppdragsdokument for 2023 til de regionale helseforetakene har jeg stilt krav om å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) slik at pasientene får rask og likeverdig tilgang til riktig behandling og helhetlige pasientforløp. Barn, unge og de med alvorlige og sammensatte lidelser er prioriterte grupper.
Jeg har tillit til at Helse Sør-Øst RHF og Oslo Universitetssykehus HF, samt andre helseforetak i størst mulig grad skjermer tilbudet innen psykisk helsevern og legger til rette for at sørge for-ansvaret kan oppfylles med god og forsvarlig behandling innen psykisk helsevern fremover.