Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1143 (2022-2023)
Innlevert: 25.01.2023
Sendt: 26.01.2023
Besvart: 02.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Statsråden har i lang tid lovet mye på fødselsomsorgen, som opposisjonspolitiker foreslo hun rammefinansiering av fødeavdelingene og i en rekke intervjuer har vi i 2023 sett at statsråden mener vi skal ivareta de gode fødslene. Likevel har det ikke kommet noen endring så langt i måten vi finansierer fødselsomsorg, noe som fører til at tilbud som ABC legges ned.
Når kan vi forvente at statsråden følger opp egne løfter og sørger for en bedre finansieringsordning?

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen har satt i gang et arbeid om det helhetlige svangerskaps-, fødsels- og barsel-tilbudet som blant annet omfatter bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og finansiering. Vi er godt i gang og har satt i verk flere tiltak for å sikre at vi har god fødselsomsorg i Norge.
Det er ikke riktig at vi ikke har gjort endringer i finansieringen av fødselsomsorgen. Fra 2023 har vi redusert andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 50 til 40 prosent. Andelen rammefinansiering øker tilsvarende. Dette vil gi de regionale helseforetakene økt strategisk handlingsrom, og kan gjøre det enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF. Dette er en endring som påvirker finansieringen av all somatisk aktivitet i spesialisthelsetjenesten, inkludert fødselsomsorgen. Jeg har også gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå og vurdere finansieringen av den spesialiserte fødselsomsorgen, samt vurdere og sette i verk eventuelle tiltak. Dette vil omfatte finansieringen av disse tjenestene innad i helseforetakene. Helsedirektoratet har de siste årene gjennomført justeringer og utvikling av ISF innen fødselsområdet. I år ber jeg Helsedirektoratet se på behovet for ytterligere justeringer i ISF for å sikre at ordningen er tilstrekkelig tilpasset variasjonen i behov de gravide og fødende har.
Representanten Hussein viser til at måten vi finansierer fødselsomsorgen på, fører til at tilbud som ABC-enheten legges ned. Jeg vil understreke at utfordringer med tilgang til personell er den største utfordringen framover. Oslo universitetssykehus HF har samme utfordringer med tilgang på personell som resten av landet, og med færre fødsler og mangel på jordmødre er det viktig å bruke fagfolkene på best mulig måte. Det er bakgrunnen for at ABC-enheten, Føde A og Føde B blir slått sammen fra 4. mars.
I arbeidet for å møte personellutfordringene må flere virkemidler tas i bruk. Regjeringen oppnevnte i fjor Helsepersonellkommisjonen som skal levere sin utredning 2. februar 2023. Kommisjonen skal blant annet gjøre rede for hvordan teamarbeid, organisering av oppgaver og ansvar mellom ulike personellgrupper påvirker det framtidige behovet for kompetanse og personell. Samhandlingen innenfor og mellom de ulike delene av helse- og omsorgssektoren og strukturelle hindringer for effektiv ressursbruk skal inngå i vurderingene. Kommisjonen skal også identifisere rekrutteringsutfordringer i ulike deler av landet, og årsaker til dette.
Arbeidet for å bedre tilgangen til spesialsykepleiere, inkludert jordmødre, er alt i gang. I fjor ble det bevilget til sammen 64 millioner kroner til opprettelse av 200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere for jordmødre og anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK). Satsningen videreføres i år. Bevilgningen er økt for å dekke helårseffekt av de 200 stillingene som startet i 2022, og til oppstart av 200 nye stillinger høsten 2023. Samlet bevilges det 224 mill. kroner til dette formålet i 2023.