Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1176 (2022-2023)
Innlevert: 28.01.2023
Sendt: 30.01.2023
Besvart: 06.02.2023 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Hvordan ser statsråden for seg å tilrettelegge for denne typen proteinproduksjon til havs, og vil statsråden legge til rette for produksjon av tunikater i det omsøkte området i Østfold?

Begrunnelse

Pronofa i Fredrikstad er en innovativ aktør som baner vi for nye, bærekraftige proteinkilder, blant annet sekkedyr/tunikater. Tunikatene bidrar til å fjerne eutrofiering og bedre oksygennivået i vannet. En tunikat spiser plankton og «filtrerer» om lag 3 liter vann i timen.
På sikt ønsker Pronofa et 5 km² dyrkingsareal langs kysten av Norge og Sverige. Dette vil gi 1 million tonn våtvekt tunikater. Av dette vil de kunne produsere 520 000 tonn kjøttdeig i året, og det tilsvarer det samlede forbruket av kjøttdeig og bearbeidede kjøttvarer i Norge, Sverige og Danmark i et år. Som en start har de søkt om etablering av et område mellom Sponvika og Hvaler.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Nærings- og fiskeridepartementet ser en økende interesse for produksjon av tunikater fra flere aktører langs kysten. I tillegg til at enkelte aktører planlegger tunikatene brukt som kjøttdeig, ser jeg også at de kan være en interessant proteinkilde til fiskefôr. Det forskes til og med på muligheten til å bruke cellulose fra tunikater til å gjenoppbygge menneskers organer. Per januar 2023 har departementet tildelt 8 tillatelser til akvakultur med sekkdyr.
Departementet har noen søknader til behandling, blant annet søknaden fra Profona. Av hensyn til saksbehandlingen kan jeg ikke kommentere denne saken konkret.
Tilgang på godt og egnet areal er en forutsetning for vekst i tunikatoppdrett og havbruksnæringen for øvrig. Det er kommunene som har ansvaret for planlegging av arealbruken i sin kystsone, og jeg har stor tillit til lokaldemokratiet. Areal er en knapp ressurs, og akvakulturmyndighetene har ansvaret for å godkjenne akvakultursøknader på konkrete lokaliteter i sjøen, herunder foreta overordnet prioritering og tildeling av tilgjengelig avsatt areal til ulike typer akvakultur. Det blir gjort detaljerte vurderinger av miljøvirkningene ved behandling av lokalitetssøknader, som utfyller vurderingene i kommuneplanen.
Jeg mener at det kan være et potensial for videre vekst i tunikatoppdrett innenfor rammene av bærekraftig utvikling, og jeg vil fortsette regjeringens arbeid for å legge enda bedre til rette for økt verdiskaping i havbruksnæringen. En måte regjeringen bidrar til å tilrettelegge for videre utvikling av denne typen proteinproduksjon til havs på, er gjennom forskningstilskudd. Forskningsrådet har siden 2014 tildelt 67,1 mill. kroner i forskningsmidler til en rekke ulike tunikatprosjekter.
De aller fleste tillatelser til akvakultur tildeles av fylkeskommunen eller Fiskeridirektoratet i første instans. De har fått delegert denne kompetansen gjennom forskrift. Delegeringen omfatter per i dag ikke tunikater, og søknader om akvakultur med tunikater behandles derfor av Nærings- og fiskeridepartementet i første instans. Jeg arbeider med å gjennomføre endringer i tildelingsregelverket for akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. Som ledd i dette ønsker jeg å sende på høring et forslag som går ut på å delegere kompetanse til å tildele tillatelser til produksjon av tunikater til fylkeskommunene. Da får fylkeskommunene kompetanse til å vurdere søknadene uten at de først behandles av Nærings- og fiskeridepartementet. Fylkeskommunene har stor kompetanse om lokale og regionale forhold, og næringen kjenner allerede fylkeskommunene godt som første instans i akvakultursaker. Fylkeskommunen har erfaring med å veilede søkere, noe som kan bety mye for nye aktører.