Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1177 (2022-2023)
Innlevert: 29.01.2023
Sendt: 30.01.2023
Besvart: 06.02.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statsminister Støre sa i muntlig spørretime at han forventer at energikrisen varer et par 3 år til. Både statsministeren og andre statsråder avfeier ideer og forslag om strømstøtte og andre tiltak for næringslivet som kan avhjelpe den vanskelige situasjonen, mens land som Tyskland gir flere tusen milliarder i energistøtte.
Kan finansministeren redegjøre for hvordan regjeringen ser for seg utviklingen i norsk næringsliv de neste tre årene, og hvilke prognoser som foreligger på konkurransekraft mot utlandet, og på antall konkurser?

Begrunnelse

Regjeringen har ved flere anledninger sagt at de mener den nye fastprisordningen for bedrifter er god, og at det ikke er aktuelt med ytterligere tiltak for å bistå næringslivet. Samtidig ser man land etter land i Europa innføre tiltak for å hjelpe næringslivet gjennom energikrisen, mens regjeringen stenger døren for tilsvarende i Norge. Prissoner, eksportbegrensninger og mer blir også avfeid, da man ikke tør å utforske handlingsrommet i EØS avtalen og gjøre som EU land gjør. Utallige segmenter som byggebransjen, bergindustrien og en rekke andre næringer frykter fremtiden. Både SMB Norge, NHO, Norsk Industri med flere gir tydelige beskjeder om at permitteringer, oppsigelser og konkurser vil komme i stort. De høye strømprisene er en viktig faktor her, sammen med økt beskatning, avgifter og uforutsigbarhet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, og veksten i sysselsetting, produksjon og forbruk ser ut til å ha vært høyere enn ventet i fjor. Mange bedrifter strever fortsatt med å få tak i arbeidskraften de trenger, og den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden 1980-tallet. Samtidig er konsumprisveksten høyere enn på mange tiår og klart høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet. Nye tall fra SSB viser at også lønnsveksten tiltok i fjor.
Den siste tiden har antall konkurser økt noe, fra et svært lavt nivå. Det er grunn til å tro at støtteordninger og betalingsutsettelser under pandemien alene har bidratt til å holde enkelte bedrifter i live, og det er derfor ventet at vi får en oppgang i antall konkurser fremover. Forventinger blant både husholdninger og i næringslivet peker mot en oppbremsing av den økonomiske aktiviteten, etter perioden med svært høy kapasitetsutnyttelse i etter pandemien.
Jeg vil redegjøre nærmere for utviklingen i norsk økonomi i revidert nasjonalbudsjett som legges frem for Stortinget i mai.