Tone Wilhelmsen Trøen (H): Regjeringen sier i sin regjeringsplattform at de vil legge frem en ny prioriteringsmelding. Helseministeren har ved flere anledninger presisert behovet for en ny melding og at man har jevnlige prioriteringsdiskusjoner. Vi har den siste tiden fått flere signaler om at det legges opp til en nedskalert prosess uten et forutgående utvalgsarbeid som munner i en NOU.
Hvordan skal helseministeren sikre at prosessen frem mot en ny melding blir bred nok, slik at den vil sikre legitimiteten til viktige beslutninger nå og i fremtiden?
Begrunnelse
Det er nå snart 7 år siden Bent Høie la frem Meld. St. 34 (2015-2016), Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering. Meldingen kom etter flere års diskusjoner, og hviler på kunnskap som kom frem gjennom arbeidene i Norheimutvalget og Magnussengruppen. Dette grundige arbeidet førte til at det var et samlet storting som kunne stille seg bak den endelige meldingen, noe som sikret forutsigbarhet for de som skulle fatte vanskelige prioriteringsbeslutninger i årene som fulgte. I fjor kom Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten, en melding som først og fremst diskuterte hvordan prioriteringskriteriene kunne anvendes i kommunehelsetjenesten. Det ble i denne runden ikke lagt opp til en bred diskusjon om prioriteringskriteriene som sådan. Vi hører nå fra flere aktører både blant akademia, organisasjoner og industri at signalene fra departementet er at prosessen knyttet til den lovede prioriteringsmeldingen vil bli betydelig nedskalert sammenliknet med den som ledet frem til prioriteringsmeldingen i 2016. Vi går inn i en tid med et betydelig mer krevende økonomisk handlingsrom. Dette krever en åpen, ærlig, bred og inkluderende prioriteringsdebatt, som kan bidra til å sikre forståelse hos pasienter, fagfolk og befolkningen om hvorfor beslutninger fattes og på hvilket grunnlag. Dersom vi ikke oppnår tydelige og klare mål og prioriteringer kan tilliten forvitre over tid. Vi er helt avhengige av at en ny prioriteringsmelding har tilstrekkelig legitimitet blant befolkningen og aktørene i helsesystemet.