Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1192 (2022-2023)
Innlevert: 30.01.2023
Sendt: 31.01.2023
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 08.02.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Vil regjeringen sikre at ukrainske barn med kollektiv beskyttelse får barnetrygd, og hvis ikke, har regjeringen foretatt en forholdsmessighetsvurdering av å nekte ukrainske barn med kollektiv beskyttelse barnetrygd det første året?

Begrunnelse

Regjeringen har valgt å videreføre ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina, og personer som allerede har tillatelse etter ordningen får denne automatisk forlenget i ett år. Personer som har fått kollektiv beskyttelse er gitt en rett til fortsatt opphold i Norge ett år fra utløpet av den første tillatelsen. De har med andre ord gitt en rett til å være i Norge i inntil 24 måneder. Andre offentlige instanser følger opp dette vedtaket. Blant annet vil førerkortet til ukrainere med kollektiv beskyttelse være gyldig så lenge personen er under midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.
Ukrainere med kollektiv beskyttelse har i svært liten grad rett på statlige stønader. Frem til nå har ukrainske barn ikke fått innvilget barnetrygd med begrunnelse i at de er gitt opphold i Norge på inntil, men ikke mer enn 12 måneder. Introduksjonsstønaden tar ikke høyde for hvor mange voksne det er i en familie eller hvor mange barn den må forsørge. Det har derfor det siste året blitt et kommunalt ansvar gjennom sosialhjelpen å bekjempe familiefattigdom blant ukrainske barn med kollektiv beskyttelse, samtidig som at vi ikke har sett en høyere prisstigning på mat og andre husholdningsutgifter siden 80 tallet. Resultatet er at fattigdom blant barnefamilier øker drastisk i Norge. Dette skjer til tross for at Regjeringens i Hurdalsplattformen slår fast at

«[f]attigdom skal reduseres, særlig den som rammer barnefamilier.»

Barnetrygden er en universell stønadsordning som går uavkortet til alle barnefamilier. Helt fra 1946 har barnetrygden vært basert på at alle barnefamilier, uavhengig av inntekt, skal motta barnetrygd. Barnekonvensjonen gir alle barn rett til gode levekår og inkludering. Det koster å vokse opp i Norge, og det koster å løfte barn ut av fattigdom, men det er en pris vi må være villig til å betale. Alle barn har rett på en god oppvekst.
Utenlandske statsborgere kan ha rett til barnetrygd når familien bor i Norge og skal være bosatt her i minst 12 måneder. Som statsråden tidligere har opplyst Stortinget, kan barnetrygden bli etterbetalt for opptil 3 år fra søknadstidspunktet, hvis vilkårene har vært oppfylt. Det har med andre ord ingen konsekvens for statsbudsjettet om disse barna nå gis barnetrygd.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Som ansvarleg statsråd for barnetrygdlova, er det eg som svarar på spørsmålet frå representanten.
Det er riktig som representanten skriv, at personar som etter utlendingslova er omfatta av ordninga for midlertidig kollektiv beskyttelse, ikkje vil ha rett til barnetrygd etter gjeldande rett. For å utløyse rett til barnetrygd må barnet vere busett og opphalde seg i Noreg i meir enn 12 månadar. Opphaldsløyva som ukrainske flyktningar får, er på akkurat 12 månadar, og altså ikkje tilstrekkeleg til å gi rett til barnetrygd. Lova inneheld inga føresegn som gjer det mogleg å gjere unntak frå dette, til det krevst ei lovendring. Eg legg til at dersom opphaldsløyva blir forlenga utover eit år, kan ein framsette ny søknad om barnetrygd, med høve til etterbetaling i inntil tre år. Dei som no får forlenga opphaldsløyvet sitt, vil difor ha rett til ei slik etterbetaling for året som har gått.
Som eg òg har nemnd i svar på skriftleg spørsmål nr. 2820 (2021-2022), har ordninga med kollektiv beskyttelse etter utlendingslova - som ikkje har vore mykje nytta tidlegare, synleggjort problemstillingar på barnetrygdområdet som er nye. Dersom barnetrygdlova skal tilpassast situasjonen med dei fordrivne frå Ukraina som har fått kollektiv beskyttelse i Noreg etter utlendingslova, reiser dette ei rekke spørsmål som det er naudsynt å avklare nærare. For å sikre likebehandling, er det mellom anna eit spørsmål om også andre grupper med opphald på anna grunnlag inntil eit år bør være omfatta av moglege endringar, og det må avklarast kva for konsekvensar slike endringar i så tilfelle kan få. Som tidlegare nemnd, vil eg sjå nærare på problemstillingane denne saka reiser, og deretter vurdere eventuelle justeringar i gjeldande regelverk.