Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1200 (2022-2023)
Innlevert: 31.01.2023
Sendt: 31.01.2023
Besvart: 13.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Med bakgrunn i sykehusenes budsjettforslag og vedtak, samt medieoppslag om kutt på OUS, signaler om kutt innenfor barne- og ungdomspsykiatrien i Telemark og andre steder, kan statsråden legge frem en oversikt over situasjonen på de enkelte sykehusene om hvilke påplussinger eller kutt som gjøres innenfor rus og psykiatri, spesifisert på hvert enkelt sykehus og at det også spesifiseres hvor stor del av kuttene som går direkte på barne- og ungdomspsykiatrien?

Begrunnelse

I forbindelse med regjeringens fremleggelse av helsebudsjettet, ble det fremhevet at rus og psykiatri var et prioritert område for regjeringen. Likevel kommer det nå mange oppslag om at flere av sykehusene nå budsjetterer med store kutt innen rus og psykiatri.
Helseministeren sa i sin sykehustale at sykehusene måtte forsøke å skjerme tilbudet innen psykisk helsevern. Dette er imidlertid ikke det som skjer. OUS varslet i november at Klinikk for psykisk helse og avhengighet må spare inn over 200 millioner kroner. Dette vil bety mindre pasientbehandling og lengre køer for pasienter som trenger rask hjelp. Det vil spesielt kunne gå hardt utover tilbudet til barn og unge, ettersom budsjettet legger opp til at 10 millioner skal kuttes direkte fra barne- og ungdomspsykiatrien. I Telemark er det også kommet signaler om kutt innenfor barne- og ungdomspsykiatrien
Jeg ber om at statsråden svarer med en oversikt over kutt innenfor rus og psykiatri på hvert enkelt sykehus, samt en oversikt over hvor stor del av kuttene som tas på barne- og ungdomspsykiatrien.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som ansvarlig statsråd for spesialisthelsetjenesten gir jeg oppdrag og stiller krav til de regionale helseforetakene gjennom oppdragsdokument og foretaksmøter. Dette skjer innenfor de økonomiske rammene som stilles til rådighet. Helse- og omsorgsdepartementet følger jevnlig opp status på oppdragene som er gitt. Dette vil også bli gjort gjennom 2023.
I 2023 har jeg bedt sykehusene innrette sin virksomhet med sikte på å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det innebærer at psykisk helsevern skal prioriteres innenfor midlene som er stilt til rådighet, og at pasientene skal ha likeverdig tilgang til god og riktig behandling, samt helhetlige pasientforløp. Barn, unge og de med alvorlige og sammensatte lidelser er prioriterte grupper, som skal få rask tilgang til helsetjenester. Aktiviteten i psykisk helsevern skal være høyere i 2023 sammenlignet med 2022, både innen døgnbehandling og poliklinisk aktivitet.
Regjeringen er klar over at situasjonen nå er krevende for sykehusene. Regjeringen ønsker å legge til rette for at vi så raskt som mulig kommer tilbake til en mer normal utvikling slik at sykehusene kan ivareta forsvarlig drift og samtidig gjennomføre planlagte og nødvendige investeringer. Jeg vil derfor i foretaksmøte den 17. februar, informere de regionale helseforetakene om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil foreslå en varig bevilgningsøkning på 2,5 mrd. kroner. Dette vil sette sykehusene bedre i stand til å følge opp styringsdokumentene for 2023, der prioriterte tiltak er psykisk helsevern og rask tilgang til helsetjenester. Det er også viktig at helseforetakene kan gjennomføre nødvendige investeringer i kompetanse, bygg, IKT og medisinsk utstyr.
Regjeringen vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett også fremme forslag for Stortinget om en pris- og lønnsjustering av budsjettet som veier opp for den ekstraordinære kostnads-veksten i 2023. Oppdaterte anslag vil også omfatte investeringsposter. Den ekstraordinære kompensasjonen er en teknisk endring for å unngå en utilsiktet innstramming i det budsjettet Stortinget vedtok i desember 2022 og de prioriteringene som lå til grunn for vedtaket. Det legges til grunn at det planlagte aktivitetsnivået i helseforetakene i liten grad påvirkes av dette, men justeringen reduserer usikkerheten i budsjettet for 2023 i betydelig grad.
De økonomiske rammebetingelsene vil endres betydelig dersom Stortinget gir sin tilslutning til regjeringens forslag, slik dette er beskrevet over. Jeg vil be de regionale helseforetakene vurdere hvordan de på best mulig måte kan hensynta regjeringens varslede forslag i sin drift og planlegging.