Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1218 (2022-2023)
Innlevert: 02.02.2023
Sendt: 02.02.2023
Besvart: 09.02.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Kan finansministeren redegjøre for hvordan valget av de nå tilsynelatende for lave anslagene for pris- og lønnsvekst påvirker, eller vil påvirke, tjeneste fra stat, fylker og kommuner inneværende halvår, herunder forsvar, justis, helse og omsorgssektorene og videre hvorfor regjeringen valgte å legge lavere anslag til grunn enn tilgjengelige anslag fra SSB og Norges Bank?

Begrunnelse

Regjeringens anslag på prisveksten i Nasjonalbudsjettefor 2023 var av ukjente grunner satt betydelig lavere enn både SSBs og Norges Banks siste anslag på samme tid. For 2023 anslo regjeringen årslønnsveksten til 4,2 prosent, dvs. litt under SSBs prognose og også under anslaget fra Norges Bank. Konsumprisveksten (KPI) ble anslått å øke med 2,8 prosent i 2023, langt under anslagene fra SSB og Norges Bank.
Det må antas at sett opp i mot oppdaterte anslag for disse størrelsene vil flere av utgiftspostene i vedtatt statsbudsjett for 2023 og ha behov for vesentlige justeringer ifbm. revidert nasjonalbudsjett 2023.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I tråd med vanlig budsjettpraksis ble konsumprisanslagene i nasjonalbudsjettet utarbeidet tidlig i august. Den gang anslo vi den underliggende prisstigningen (justert for avgiftsendringer og utenom energivarer) til 3,1 pst. i 2023. Til sammenligning var anslagene fra SSB på samme tid (Økonomiske analyser 2/2022) og Norges Bank (Pengepolitisk rapport 2/2022) henholdsvis 2,7 pst. og 3,3 pst. Det ble i tillegg gitt anslag på energiprisene i KPI, men disse ser nå ut til å bli lavere enn anslått, det var da lite sannsynlig med mild vinter og fulle gasslagre i Europa.
I nasjonalbudsjettet i oktober skrev vi:

«De høye inflasjonstallene som har kommet for juli og august, etter at budsjettanslagene ble utarbeidet, indikerer at KPI-veksten kan bli høyere enn lagt til grunn i denne meldingen.»

Videre skrev vi:

«Skulle den økonomiske utviklingen gjennom 2023 bli vesentlig annerledes enn lagt til grunn (...), kan budsjettopplegget justeres. Revidert nasjonalbudsjett i mai er i så fall en stasjon for dette, og det kan også gjøres justeringer på andre tidspunkt dersom endringene i den økonomiske situasjonen er store.»

Prisveksten i 2023 ser ut til å bli høyere enn ventet. Det gir en utilsiktet innstramming i budsjettet. Derfor vil regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 11. mai, fremme forslag for Stortinget om en pris- og lønnsjustering av budsjettet som veier opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i år. Statsbudsjettet justeres vanligvis ikke for slike endringer gjennom budsjettåret. Når pris- og lønnsveksten ligger an til å bli så mye høyere enn det som var forutsetningen, er det likevel behov for å justere nivået på bevilgningene i 2023.