Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1221 (2022-2023)
Innlevert: 02.02.2023
Sendt: 03.02.2023
Besvart: 10.02.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Er statsråden enig i at det er av offentlig interesse hvem som eier barnehagebygg, og synes statsråden at det er tilfredsstillende at man i dag ikke har noen sentral oversikt eller åpent tilgjengelig informasjon om hvem som eier og har økonomisk gevinst på barnehagetomter- og bygg?

Begrunnelse

Denne uken kunne Fagbladet fortelle at den svenske eiendomsgiganten SBB, som har en stor andel av FUS- og Læringsverkstedets barnehagebygg i sin porteføljen, har skilt ut utdanningsbygg i et eget selskap (EduCo), og solgt 49 % av dette selskapet til det kanadiske Private Equity-fondet Brookfield Supercore Infrastructure Partners.
Læringsverkstedet og FUS solgte opprinnelig sine tomter til SBB med såkalte sale-leasebackavtaler med fastsatte husleier. Dette binder barnehagene til et gitt husleienivå i 25-35 år fram i tid. De samme husleiene finansieres i all hovedsak gjennom kapitaltilskudd fra norske kommuner. Halvparten av fortjenesten på disse husleiene vil nå tilfalle Brookfield og dets investorer. Investorene er svært bevisste på hvordan norske skattebetaleres penger sikrer deres investering. I pressemeldingen der de kunngjør avtalen med SBB skriver de: “EduCo benefits from strong and predictable, inflation-secured cashflows backed by “AAA” government funding”.
Dersom man undersøker, finner fort at en rekke av Brookfields investorer er selskaper som er registrert i skatteparadiser som Bermuda og Cayman Island. Ut over det er det svært vanskelig å si noe om hvilke personer eller interesser disse selskapene representerer, og dermed hvilke interesser norsk barnehagedrift bidrar til å finansiere. Dette er etisk betenkelig, uavhengig av hvilket syn man har på finansiering av private barnehager.
Enda mer betenkelig er risikoen det utsetter norske barnehager for. Bygg som tjener som investeringsobjekt vil være prisgitt andre interesser enn barnehagens beste, for eksempel svingninger i kapitalmarkedene. For barnehagen kan dette påvirke for eksempel nivå husleie, langsiktighet i vedlikehold og oppgraderinger.
Barnehageeiendommer- og bygg er slik helt sentral infrastruktur i velferdsstaten. Til tross for dette er svært lite informasjon om eiere, transaksjoner, verdier eller salgspriser åpent tilgjengelig. Dette påpekes blant annet i Velferdstjenesteutvalgets rapport (NOU 2020:13), der det vises til enkelte kartlegginger gjort av media.
Mye tyder på at den relevante informasjonen finnes, men ikke er sammenstilt og tilgjengeliggjort på en måte offentligheten kan dra nytte av.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg er enig med representanten i at det er av offentlig interesse hvem som eier barnehagebygg. Jeg deler også representantens bekymring for konsekvensene av dagens svake regulering av barnehageeiendom. Regjeringen har nylig lagt fram strategien «Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030». I strategien slår regjeringen blant annet fast at private barnehager skal være en del av det kommunale velferdstilbudet, ikke et investeringsobjekt for kommersielle interesser.
Mange barnehageeiere har valgt å skille ut eiendom i egne selskaper og enten beholde dem som en del av konsernet eller selge dem til en ekstern aktør – og i økende grad til utenlandske eiere. I en slik situasjon vil barnehagen begynne å betale leie til eiendomsselskapet. Når barnehagene går fra å eie til leie ser vi at kostnadene til bygg øker betydelig, og at kapitaltilskuddet ikke kompenserer for de nye og høyere kostnadene til husleie. Vi kan registrere at konsernene bruker mer av tilskuddet fra kommunen og foreldrebetalingen til å dekke kostnader til bygg og mindre til å dekke personalkostnader. For foreldrene og barna i disse barnehagene innebærer det at en større andel av barnehagens inntekter ikke nødvendigvis går til barna, men til eiere av næringsbygg. Regjeringen mener det er en utfordring at eierne har gjort omstruktureringer i selskapene som er kostnadskrevende for barnehagene. Det kan være en optimal tilpasning for eiere av næringsbygg, men det er negativt for barnehagen som pedagogisk virksomhet.
Regjeringen har i den nye barnehagestrategien uttrykt bekymring for at barnehageloven har for svak regulering av husleie, noe som kan gi insentiver til å drive leiekostnadene i barnehagene opp. I strategien framkommer det også at regjeringen mener at kjøp og salg må reguleres strengere. Jeg har startet arbeidet med å gjennomgå regelverket med mål om å utvikle et mer moderne styrings- og finansieringssystem for barnehagesektoren, og tar sikte på å sende et forslag til endringer i lov- og forskrift på bred høring i løpet av 2023.