Hege Bae Nyholt (R): Er statsråden enig i at det er av offentlig interesse hvem som eier barnehagebygg, og synes statsråden at det er tilfredsstillende at man i dag ikke har noen sentral oversikt eller åpent tilgjengelig informasjon om hvem som eier og har økonomisk gevinst på barnehagetomter- og bygg?
Begrunnelse
Denne uken kunne Fagbladet fortelle at den svenske eiendomsgiganten SBB, som har en stor andel av FUS- og Læringsverkstedets barnehagebygg i sin porteføljen, har skilt ut utdanningsbygg i et eget selskap (EduCo), og solgt 49 % av dette selskapet til det kanadiske Private Equity-fondet Brookfield Supercore Infrastructure Partners.
Læringsverkstedet og FUS solgte opprinnelig sine tomter til SBB med såkalte sale-leasebackavtaler med fastsatte husleier. Dette binder barnehagene til et gitt husleienivå i 25-35 år fram i tid. De samme husleiene finansieres i all hovedsak gjennom kapitaltilskudd fra norske kommuner. Halvparten av fortjenesten på disse husleiene vil nå tilfalle Brookfield og dets investorer. Investorene er svært bevisste på hvordan norske skattebetaleres penger sikrer deres investering. I pressemeldingen der de kunngjør avtalen med SBB skriver de: “EduCo benefits from strong and predictable, inflation-secured cashflows backed by “AAA” government funding”.
Dersom man undersøker, finner fort at en rekke av Brookfields investorer er selskaper som er registrert i skatteparadiser som Bermuda og Cayman Island. Ut over det er det svært vanskelig å si noe om hvilke personer eller interesser disse selskapene representerer, og dermed hvilke interesser norsk barnehagedrift bidrar til å finansiere. Dette er etisk betenkelig, uavhengig av hvilket syn man har på finansiering av private barnehager.
Enda mer betenkelig er risikoen det utsetter norske barnehager for. Bygg som tjener som investeringsobjekt vil være prisgitt andre interesser enn barnehagens beste, for eksempel svingninger i kapitalmarkedene. For barnehagen kan dette påvirke for eksempel nivå husleie, langsiktighet i vedlikehold og oppgraderinger.
Barnehageeiendommer- og bygg er slik helt sentral infrastruktur i velferdsstaten. Til tross for dette er svært lite informasjon om eiere, transaksjoner, verdier eller salgspriser åpent tilgjengelig. Dette påpekes blant annet i Velferdstjenesteutvalgets rapport (NOU 2020:13), der det vises til enkelte kartlegginger gjort av media.
Mye tyder på at den relevante informasjonen finnes, men ikke er sammenstilt og tilgjengeliggjort på en måte offentligheten kan dra nytte av.