Svar
Espen Barth Eide: Formålet med reguleringen av fisket etter anadrom laksefisk, både i elv og i sjø, er å sikre at beskatningen er bærekraftig og at det så langt mulig kun høstes av bestander som produserer et høstbart overskudd. Rundt 450 laksebestander gyter i norske vassdrag, og det er viktig at vi regulerer fisket på en måte som sikrer videreføring av dette mangfoldet av bestander, også de bestandene som er små og sårbare.
Fisket etter anadrome laksefisk i sjø reguleres på regionsnivå, og fiskeområdene langs hele norskekysten er inndelt i 11 kystregioner, og 36 fjordregioner. Inndelingen av regionene tar hensyn til hvilke bestander som beskattes i ulike områder. I kystområdene er det mange bestander som blandes og fisket beskatter dermed bredt, mens i fjordregionene er det færre bestander som inngår i fisket. Fisket er derfor også regulert ulikt i kystregionene og i fjordregionene. I region kysten av Jæren inngår 33 sårbare bestander i fisket, og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har anslått at det er mer enn 97 % sannsynlighet for overbeskatning av disse bestandene i sjølaksefisket i kystregionen. Fisketidene i hver region er altså satt basert på tilstanden til de bestander som vandrer i regionen, ikke på gytebestandsmåloppnåelsen i regionens egne vassdrag.
I 2021 gjorde Miljødirektoratet en ny hovedrevisjon av fiskeforskriftene for laksefisket. Basert på råd fra Vitenskapelig råd for villaksforvaltning, ble det ikke åpnet for fiske i noen av kystregionene sør for Finnmark. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viste til at laksens vandringsruter medfører at en del laks fanges i kystfisket relativt langt fra der de hører hjemme, og at det dermed var høy risiko for overbeskatning i sjølaksefisket i kystregionene.
Samtidig vil jeg vise til at mange fjordregioner er åpne for sjølaksefiske, blant annet også i region Indre Rogaland i deler av juli og august. Region Indre Rogaland inkluderer kommunene Bokn, Tysvær, Vindafjord, Sauda, Suldal, Stavanger, Hjelmeland, Strand, Sandnes og Gjesdal. Av disse er det bare Vindafjordsystemet som ikke er åpnet for fiske i gjeldende forskrift.
Til kategorien små og sårbare hører bestander med få individer, bestander som har dårlig status, bestander fra kalkede vassdrag, eller bestander som ellers er i en situasjon hvor utsiktene til vekst er usikre. En liten eller sårbar bestand kan likevel produsere et høstbart overskudd. Dersom det åpnes for beskatning av slike bestander er det svært viktig at beskatningen er kontrollert. I vassdrag kan fisket reguleres mer treffsikkert, ved at man vet hvilke bestander som beskattes, hvor de beskattes og hvor mange individuelle laks som tas opp. I sjø er fisket mer uoversiktlig, og man kan ikke kontrollere hvilke bestander som beskattes eller hvor mye av hver bestand som tas ut. Ved en tilfeldighet kan en hel gytebestand fiskes opp. Dette er også grunnen til at man i St.prp. nr. 32 (2006-2007) fravek prinsippet om lik byrdefordeling mellom elvefisket og sjølaksefisket, ved å slå fast at for å redusere fisket på små og sårbare laksebestander, vil fangstene i sjø måtte reduseres mer enn fangstene i elv (s.35). Det ble i samme proposisjon påpekt at man i vurderingen av hvor beskatningen må reduseres, skal legge særlig vekt på de samlede konsekvensene reduksjonen i fisket har for de berørte lokalsamfunnene.