Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1248 (2022-2023)
Innlevert: 03.02.2023
Sendt: 06.02.2023
Besvart: 09.02.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Vil statsråden ta initiativ til at det gjeninnføres et forsørgingstillegg til alderspensjon?

Begrunnelse

Klassekampen skriver 16. januar om en familie der faren har mistet forsørgingstillegget til alderspensjon i Folketrygden fra nyttår. De tre har kun 10 000 kroner i inntekt etter husleie som skal dekke forbruksutgifter som strøm, mat, transport, klær, telefon og helseutgifter.
Forsørgingstillegget ble vedtatt utfaset i Lovvedtak 40 (2020-2021). Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte mot lovendringene.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Regelverket med forsørgingstillegg ble innført samtidig med folketrygden i 1967. Dette var en tid der det var vanlig at kvinner var hjemmeværende og ble forsørget av mannen. Slik er ikke dagens familiesituasjon. I dag er hovedregelen at husholdninger med to voksne også har to yrkesaktive. Både barne- og ektefelletillegg er ordninger som kan gjøre det lettere for husholdningen å velge at kvinnen skal være hjemmeværende, og dermed stå helt utenfor arbeidslivet, eller kun ha lav yrkesdeltakelse. De fleste kvinnene som forsørges er i arbeidsfør alder. Det å stå utenfor arbeidslivet har flere uheldige konsekvenser for den enkelte. De fleste vil komme bedre ut ved å forsørge seg selv gjennom lønnet arbeid, og dermed også tjene opp til egen pensjon, framfor å bli forsørget. Særlig gjelder dette de som omfattes av nye opptjeningsregler i pensjonssystemet.
Omtrent tre av fire av de forsørgede kvinnene har ikke full trygdetid, og har flyttet til Norge på et tidspunkt i livet. For mange av disse kvinnene vil det å ta del i arbeidslivet både kunne ha en økonomisk verdi og en sosial verdi. Uten forsørgingstillegg kan det tenkes at flere familier ser behovet for at også kvinnen i større grad deltar i arbeidslivet. Regjeringen mener at ektefelletillegget bidrar til å svekke arbeidsinsentivene for kvinner som er tjent med å ta del i arbeidslivet.
Under behandling av saken i Stortinget, fremmet partiene i nåværende regjering forslag om at dagens regler for barnetillegg skulle videreføres i ny alderspensjon fra folketrygden. Regjeringen anerkjenner imidlertid at denne ordningen har noen uheldige egenskaper. Barnetillegget er behovsprøvd og inntektsprøves mot både mottakers og barnets inntekt. Det kan oppleves som urettferdig at familien får redusert barnetillegg som følge av at en ungdom har inntekt fra en kvelds- eller sommerjobb. For barn som bor sammen med begge foreldrene, inntektsprøves tillegget mot begge foreldrenes inntekt. Det at avkortningen av barnetillegget blir høyere jo høyere inntekt barnets mor har, kan bidra til at noen familier velger at barnets mor skal være helt eller delvis hjemmeværende. Ordningen med barnetillegg til alderspensjon kan som følge av dette være en medvirkende faktor til at kvinnen står helt eller delvis utenfor lønnet arbeid.
Regjeringen mener det er viktig at familier ser seg tjent med at også kvinner deltar i arbeidslivet. For å oppnå det, bør også alderspensjonssystemet i størst mulig grad være individbasert, og ikke knyttet til forsørgeransvar. Regjeringen har ikke planer om å foreslå at forsørgingstillegget skal gjeninnføres, og vil heller prioritere andre ytelser. I vurdering har regjeringen lagt vekt på at familier som mister forsørgingstillegget, og som har for lav samlet inntekt til å dekke nødvendige utgifter, ofte vil være berettiget andre eksisterende ytelser. Personer som av ulike årsaker ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid eller egen alderspensjon, vil kunne være berettiget ytelser som for eksempel dagpenger eller uføretrygd. De fleste personer over 67 år har rett til egen alderspensjon. Et mindretall av kvinnene som forsørges er over 67 år. Det at noen i denne aldersgruppen forsørges av ektefellen skyldes i hovedsak at kvinnene har for kort botid i Norge før 67 år til å ha rett til egen alderspensjon. Denne gruppen kan motta supplerende stønad for personer med kort botid i Norge. Barnetrygd er en ytelse som skal bidra til å dekke utgifter som følger med det å ha barn. Alle som har omsorg for barn under 18 år, vil kunne motta barnetrygd. I tilfeller der det er et reelt behov for bidrag til forsørgelse av barn, vil familien kunne motta eksisterende ytelser innrettet mot lavinntektsfamilier, som økonomisk sosialhjelp og bostøtte.