Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1249 (2022-2023)
Innlevert: 05.02.2023
Sendt: 06.02.2023
Besvart: 10.02.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Mener statsråden at energikommisjonens anslag på 5 -10 TWh solkraft innen 2030 er realistisk og hva vil han da eventuelt gjøre for å realisere dette?

Begrunnelse

Energikommisjonen legger opp til mye ny kraftproduksjon og mener det er realistisk med 5-10 TWh solkraft innen 2030. Som statsråden er kjent med er det kort tid til 2030, men solkraft er gjerne blant de teknologiene som raskest kan etableres.
Kommisjonen skriver blant annet: Det er viktig at reguleringen tilpasses den raske utviklingen. Det innebærer at barrierer må fjernes. Dagens reguleringer er preget av terskelverdier og unntaksbestemmelser som kan skape suboptimale tilpasninger i markedet. Dagens regelverk er i hovedsak tilpasset sentralisert kraftproduksjon og bør endres for å innfase desentralisert kraftproduksjon.
Videre kommer det frem at det bør utformes en mer helhetlig politikk for solkraft, både for solkraft på bygg og bakkemontert solkraft.
For bygningsintegrert solkraft mener Energikommisjonen at: – Det må utarbeides en strategi for solkraft på bygg, som omtaler innpasning i kraftmarkedet, byggesaksbehandling, og krav i teknisk byggeforskrift til solkraft på nye og rehabiliterte bygg. Strategien ses i sammenheng med oppgradering av eksisterende bygg og må sikre smart integrering av solkraft i kraftsystemet for en rask og trygg innfasing og utbygging.
– Flertallet i Energikommisjonen mener at strategien må legge til rette for områdeløsninger og deling av lokalprodusert strøm og energilagring, der dette ikke påfører kraftnettet vesentlige ekstrakostnader som må dekkes av andre kunder over nettleien.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Departementet mottok Energikommisjonens rapport 1. februar, og rapporten er nå sendt på høring. Samtidig er vi allerede i gang med flere tiltak for å øke lokal fornybar energiproduksjon. Departementet hadde nylig et forslag på høring som vil legge bedre til rette for lokal energiproduksjon i borettslag og næringslivseiendommer, og arbeider med sikte på å vedta nødvendige forskriftsendringer så snart som mulig.
Videre har regjeringen igangsatt et arbeid med å kartlegge regulatoriske barrierer som et steg i å legge til rette for mer etablering av lokal energiproduksjon.
Potensialet for å utnytte solenergi til kraftproduksjon er betydelig, også i Norge. Meteorologisk institutt og NVE gjennomfører nå en nasjonal kartlegging av solressursene i Norge. I dag utgjør solkraft en liten del av kraftproduksjonen i Norge, men veksten er rask. Tall fra Elhub viser at det var knyttet om lag 299 MW solkraft til nettet i Norge ved utgangen av 2022. Det tilsvarer en årlig kraftproduksjon på om lag 0,225 TWh. I løpet av 2022 ble det knyttet 149 MW solkraft til nettet, noe som tilsvarer en dobling av den totale installerte effekten i løpet av året.
Energikommisjonen slår fast i sin rapport at det er stor usikkerhet knyttet til hvor stort potensialet for utbygging av solkraft de neste ti årene er. Kommisjonen mener likevel det er realistisk med en utbygging i størrelsesorden 5-10 TWh innen 2030. NVE la i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2021 til grunn 7 TWh mer solkraft i Norge i 2040. I lys av dagens situasjon i kraftmarkedet har det imidlertid skjedd betydelige endringer i forutsetningene som ligger til grunn for NVEs analyse.
Energikommisjonens rapport er nå på høring, og jeg ønsker ikke nå å gi noen vurderinger av kommisjonens anslag. Det viktigste uansett ambisjon vil være arbeidet med å fjerne barrierer og legge til rette for en effektiv behandling av prosjekter.