Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1259 (2022-2023) Innlevert: 06.02.2023 Sendt: 07.02.2023 Rette vedkommende: Olje- og energiministeren Besvart: 17.02.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Bård Hoksrud (FrP): I avisa Varden 30.01.23, kommer det frem at beboere i kommunale omsorgsboliger, ikke får noen form for strømstøtte, fordi strømmåleren er for hele huset og ikke for den enkelte leiligheten. For de som bor her føles dette både urettferdig og urimelig. De kan heller ikke selv justere varmen i leilighetene, fordi dette blir fjernstyrt. Nå betaler beboerne a-konto beløp hver måned, og avregningen kommer kun en gang i året. Dette bekymrer flere av beboerne som frykter at man kan få en stor baksmell på strømmen. Frykten er at plutselig må de ut med over 10000 kroner ekstra på rappen eller kanskje enda mer. Vil statsråden se på og rydde opp i regelverket, slik at også beboere som bor i kommunale omsorgsboliger med felles strømmåler i huset, skal kunne få strømstøtte for sine strømutgifter, og ikke risikere å få en skyhøy ekstraregning når etterregningen kommer?
Terje Aasland: Jeg har forståelse for at beboere i kommunale omsorgsboliger, som ikke mottar strømstøtte, bekymrer seg for høye strømpriser. Når det gjelder strømstønadsloven, viser jeg til at nettkunder med separat måler og som er registrert som husholdningskunde hos nettselskapet har rett til stønad. For forbruk i leiligheter med slike målere gis det strømstønad for forbruket bak målepunktet. Etter midlertidig forskrift om strømstønad er strømstønadsordningen for husholdninger utvidet til å gjelde eierseksjonssameier, borettslag, boligaksjeselskaper og ikke-seksjonerte boligsameier. Fellesmålt husholdningsforbruk i omsorgsboliger organisert på denne måten, er omfattet av strømstønadsordningen. Annet fellesmålt forbruk er ikke inkludert. Begrepet omsorgsboliger omfatter ulike typer boliger som er tilrettelagt for mennesker med særskilt hjelpe- og/eller tjenestebehov. Etter hva jeg er kjent med kan omsorgsboliger være eid av kommunene, organisert som borettslag eller sameie med brukerne selv som eiere, eller på andre måter, eksempelvis gjennom stiftelser. Spørsmålet om rett til strømstønad vil kunne bero på hvordan de er organisert i det konkrete tilfellet. Når det gjelder hvordan disse omsorgsboligene er organisert, må spørsmål om dette rettes til kommunen.Strømstønadsordningen administreres av nettselskapene, og er i stor grad basert på at disse kan benytte sine eksisterende kunderegistre. Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til stønad, kan saken bringes inn for Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Regjeringen har gjentatte ganger justert og forsterket strømstønadsordningen for husholdninger, samt andre tiltak for å skjerme folk mot de høye strømprisene. Jeg viser blant annet til at regjeringen nylig har foreslått flere endringer i strømstønadsordningen for husholdninger for å gjøre ordningen mer forutsigbar og treffsikker. I alle vurderinger av eventuelle justeringer i ordningen må omfanget av problemet som skal løses veies opp mot ressursbruk og eventuelle andre konsekvenser ved å foreta endringer.