Skriftlig spørsmål fra Naomi Wessel (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1271 (2022-2023)
Innlevert: 07.02.2023
Sendt: 08.02.2023
Besvart: 15.02.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Naomi Wessel (R)

Spørsmål

Naomi Wessel (R): Hvor mange saksbehandlere jobber med reine kontrollfunksjoner i Nav, og vurderer statsråden å be Nav flytte ressurser fra kontroll til saksbehandling for å få ned ventetidene?

Begrunnelse

Klassekampen har gjennom flere artikler satt søkelys på at det er svært lang ventetid for å få behandlet klager på sykepenger fra Nav. Personer som får avslag på sykepenger kan stå i en prekær økonomisk situasjon, og saksbehandlingstid på et år kan gjøre en vanskelig situasjon enda verre. I saldert budsjett for 2022, prioriterte regjeringen å sette av 30 årsverk i Nav til å etterkontrollere mindre dagpengesaker fra 2020. I lys av den lange saksbehandlingstiden på sykepengeområdet, ville det vært interessant å vite om statsråden fortsatt mener dette er en riktig prioritering.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg vil innledningsvis si at det er svært beklagelig at saksbehandlingstiden for behandling av klager på sykepenger er lang. Lang saksbehandlingstid vil kunne sette mange i en usikker og vanskelig situasjon, og ha betydning for velferden til den enkelte.
Hovedårsaken til lang saksbehandlingstid på klagebehandling er at Arbeids- og velferdsetatens drift fremdeles er preget av ettervirkningene av koronapandemien. Koronapandemien medførte en situasjon med en ekstraordinært høy inngang av dagpengesøknader, i tillegg til en betydelig økning i andre ytelser som omsorgspenger og sykepenger. I tillegg til dette kom en rekke nye oppgaver som følge av midlertidige endringer i regelverk. Det resulterte i at Arbeids- og velferdsetaten måtte prioritere sine ressurser til å behandle nye søknader til livsopphold fremfor klagebehandling.
Videre ble omfanget av mulige feilutbetalingssaker i etaten ekstraordinært stort som følge av koronapandemien. Både svært høy saksinngang og rask implementering av de midlertidige koronatiltakene uten at det var tid til å bygge inn tilstrekkelige kontrollmekanismer i løsningene var årsaker til dette. I tillegg ble mange av ressursene til kontrollarbeid omdisponert for å behandle den store mengden dagpengesøknader. Stortinget ble orientert om disse prioriteringene i Prop. 79 S (2020-2021) og Prop. 1 S (2021-2022).
Mangel på etterkontroller ble påpekt av Riksrevisjonen i en etterlevelsesrevisjon om Navs kontroll med koronarelaterte ytelser. I Dokument 1 (2022–2023) konkluderte Riksrevisjonen med at det var kritikkverdig at etaten kun i begrenset grad hadde gjennomført etterkontroller og anbefalte at omfanget av gjenstående etterkontroller ble vurdert for å forhindre foreldelse av saker fra 2023. Med et så stort volum av potensielle feilutbetalte saker som ville gå til foreldelse, ba jeg etaten omprioritere ressurser tilsvarende om lag 30 årsverk i 2023 til etterkontroller knyttet til de midlertidige koronatiltakene, i tillegg til det ordinære arbeidet med feilutbetalinger og kontroll. I dette arbeidet prioriterer Arbeids- og velferdsetaten behandlingen av feilutbetalingssaker der antatt feilutbetalt beløp er stort, og risikoen for bevisst svindel er høy. Det vil derfor ikke være de mindre feilutbetalingssakene som blir prioritert i dette arbeidet. Det er viktig for tilliten til velferdsstaten å sikre korrekte utbetalinger, og justere ev. feil om nødvendig.
I NAV Kontroll er det om lag 130 årsverk som jobber med kontrollsaker. Tallet inkluderer saksbehandlere, ledere, merkantilt personell, a-krimsenterledere og ansatte ved a-krimsentrene for øvrig. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at ingen saksbehandlere i vedtaksenhetene, som behandler ytelsene NAV forvalter, utelukkende jobber med rene kontrollfunksjoner. Medarbeiderne jobber primært med saksbehandling, men vil ha kontrolloppgaver som en av oppgavetypene som behandles.
I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet har departementet gitt føringer om at kvaliteten i ytelsesforvaltningen skal bedres, og at det skal være høy oppmerksomhet på å oppnå en positiv utvikling i saksbehandlingstidene på søknader og klager. Arbeids- og velferdsdirektoratet har et ansvar for å utvikle NAV slik at etaten kan nå sine fastsatte mål om saksbehandlingstider. Det gjelder alle ytelsene NAV forvalter. Derfor må direktoratet hele tiden gjøre vurderinger og prioriteringer mellom ytelser som er avgjørende for personer i mange ulike situasjoner. Dette holder de departementet orientert om, og departementet følger utviklingen i saksbehandlingstidene i styringen av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg om at de nå forsterker bemanningen på sykepengeområdet for å redusere saksbehandlingstidene på klager. Videre endres arbeidsprosessen slik at saker raskere blir oversendt fra NAV Arbeid og ytelser til NAV Klageinstans. For å sikre at sykemeldte i en akutt situasjon prioriteres, vil etaten videreføre ordningen med å behandle disse sakene innen få dager.
Jeg vil til slutt vise til at klage- og ankeområdet har hatt utfordringer over lengre tid med en relativt stor økning i antall klager på vedtak gjort i Arbeids- og velferdsetaten. Det har derfor vært behov for en grundigere gjennomgang om hva som er de bakenforliggende årsakene til økningen av klager og hva som kan være mulige forbedringsområder. Et offentlig utvalg som foretar en slik helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten avgir sin rapport innen 31. mars 2023.