Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1278 (2022-2023)
Innlevert: 08.02.2023
Sendt: 08.02.2023
Besvart: 15.02.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): I behandlingen av statsbudsjettet for 2023, kapitlene fordelt utdannings- og forskningskomiteen, pekte et flertall i komiteen og på Stortinget på universell utforming av læremidler, situasjonen i StatPed for elever med nedsatt funksjonsevne og universell utforming av skolebygg.
Hvordan følger regjeringen opp disse sakene?

Begrunnelse

I behandlingen av statsbudsjettet for 2023, kapitlene fordelt utdannings- og forskningskomiteen, uttrykte flertallet i komiteen følgende merknader:
Komiteens flertall, medlemmene av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at Veikart skole 2030, som skal sikre universelt utformede nærskoler innen 2030, blir realisert.
Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås å redusere bevilgningen til Statped. Komiteen vil understreke viktigheten av at Statped sammen med kommunene og fylkene har ressurser til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte.
Komiteens flertall, medlemmene av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med utfordringer ulike grupper barn med funksjonsnedsettelser opplever som følge av redusert støtte til Statped. Flertallet understreker at formålet med endringer i Statped er å bidra til mer likeverdige tjenester over hele landet når det gjelder barn og elever med varige, omfattende eller særlig komplekse behov. Flertallet imøteser at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte
Komiteen er bekymret over mangelen på universelt utformede digitale læremidler. Komiteen mener at det er behov for et tiltak for å sikre tilgang til universelt utformede digitale læremidler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at Barneombudet blant annet anbefaler økt nasjonal kontroll av universell utforming av læremidler, for eksempel gjennom en statlig kontroll- eller godkjenningsordning, eller økt tilsyn.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Universell utforming av læremidler

Jeg er kjent med at det har vært meldt om utfordringer med universell utforming av digitale læremidler. Jeg har god dialog med både Kultur- og likestillingsdepartementet og med Kommunal- og distriktsdepartementet, som er ansvarlig for regelverket og tilsynet med bestemmelsene om universell utforming av IKT, om disse problemstillingene.
En lang rekke leverandører av digitale læremidler, har sammen med Utdanningsdirektoratet og Standard Norge, etablert en egen standardiseringskomite for universell utforming av digitale læremidler. Komiteen leverte fire minirapporter i 2022, og jobber i år med tre ulike prosjekter som blant annet vil bidra til bedre kompetanse hos leverandørene om universell utforming og etablere beste praksis på feltet. Dette arbeidet er svært viktig for at elevene skal møte digitale læremidler som ikke bare oppfyller regelverket for universell utforming, men som er utformet hensiktsmessig for barn og unge i en opplæringssituasjon.
Gjennom arbeidet med ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole har vi fått innspill fra både kommuner og forlag/læremiddelprodusenter om at de synes regelverket om universell utforming er vanskelig å forstå og oppfylle. Både kommuner og leverandører melder om at det er behov for mer støtte i å gjøre vurderinger.
Opplæringssektoren er avhengig av kompetansen fra, og god dialog med, Digitaliseringsdirektoratet ved tilsynet for universell utforming. I arbeidet med den nye strategien vil Kunnskapsdepartementet i samarbeid med KS vurdere utfordringer og tiltak knyttet til universell utforming av digitale læremidler.

Universelt utformede nærskoler

Jeg er opptatt av at det fysiske skolemiljøet skal være godt og inkluderende for alle barn og elever, og at alle har tilgang til fellesarenaer. Veikartet for en universelt utformet nærskole i 2030 omhandler fysisk tilgjengelighet i skolebygg og -anlegg. Jeg er ikke fornøyd med at tilstanden i mange skolebygg er for dårlig når det gjelder dette. Det må samtidig understrekes at skolebygg er et kommunalt ansvar.
Det følger av opplæringsloven § 9 A-7 at skolene skal bygges, tilrettelegges og drives slik at det tas hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til elevene. Bestemmelsen slår også fast at det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndigheten til enhver tid tilrår, og at dersom enkelte forhold ved skolen avviker fra disse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel er tilfredsstillende. Det følger videre av opplæringsloven § 9 A-7 tredje ledd at alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres, og at skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonsnedsettelser. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. fastsetter nærmere krav til det fysiske miljøet til skolen, inkludert krav til utforming. Kommunen skal føre tilsyn med at forskrift om miljø og helse i barnehager og skoler mv blir overholdt, og statsforvalteren fører tilsyn med at reglene i opplæringsloven oppfylles.
Likestillings- og diskrimineringsloven stiller krav om at alle private og offentlige virksomheter som retter seg mot allmennheten skal være universelt utformet.
Regjeringen vil vurdere realisering av veikart for universell utforming i de årlige budsjettprosessene.

Statped

Statped er i perioden 2020 – 2024 i en omfattende omstilling. Statpeds virksomhet er avgrenset til å støtte kommunene og fylkeskommunene i deres arbeid for at barn, unge og voksne med varige og omfattende behov for særskilt tilrettelegging får gode, tilpassede barnehage- og opplæringstilbud i inkluderende fellesskap. Statped skal være en landsdekkende, flerfaglig virksomhet som skal gi tjenester og kompetanse med lik kvalitet og lik tilgang til alle kommuner og fylkeskommuner i hele landet, innenfor sine fagområder.
Som følge av mer spisset mandat, blir driftsbudsjettet til Statped kuttet med et beløp årlig i omstillingsperioden, etter planen til sammen 155 millioner kroner. Midler overføres til oppbyggingen av et varig kompetanseløft innenfor spesialpedagogikk og inkluderende praksis for kommuner og fylkeskommuner, som skal styrke kompetansen til de ansatte i barnehage, skole, PP-tjenesten og andre tjenester i laget rundt barna og elevene.
Jeg er opptatt av at Statped fortsatt skal gi gode tjenester av lik kvalitet, uavhengig av hvor i landet du bor. Statped har god dialog med brukerorganisasjonene i sitt arbeid, og dette er viktig. Vi har nær kontakt med Statped om de ulike delene av omstillingsprosessen, og omstillingen følgeevalueres. Vi vurderer løpende, både faglig og økonomisk, om omstillingen av Statped, sammen med oppbyggingen av kompetanseløftet, fører til et bedre tilbud for de som trenger ekstra tilrettelegging.