Skriftlig spørsmål fra Cato Brunvand Ellingsen (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1280 (2022-2023)
Innlevert: 08.02.2023
Sendt: 08.02.2023
Besvart: 15.02.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Cato Brunvand Ellingsen (SV)

Spørsmål

Cato Brunvand Ellingsen (SV): Hva er statsrådens vurdering av det økende omfanget av aksjetilbakekjøp som et mer skattegunstig alternativ til utbytte for mange aksjonærer, og mener statsråden dette utgjør et hull i skattesystemet som bør tettes?

Begrunnelse

Tilbakekjøp av aksjer øker i omfang. Det er et fleksibelt virkemiddel for selskapene og skattegunstig for aksjonærene. Utviklingen kan ha negative konsekvenser for skattegrunnlaget. Det er også problematisk i et næringspolitisk perspektiv, særlig i den kapitalintensive grønne omstillingen vi skal gjennom. Det er fordi selskapene får incentiver til å investere kapital i sin egen lønnsomhet på børsen, og ikke den faktisk virksomheten herunder arbeidsplasser og omstilling. Derfor har Biden-administrasjonen i USA innført en skatt på akskjetilbakekjøp som en del av sin Inflation Reduction Act, som president Biden, i sin «state of the union»-tale, annonserte skal trappes videre opp.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Selskapers tilbakekjøp av aksjer vil normalt øke markedsverdien på de resterende aksjene og dermed gi økte latente gevinster for eksisterende aksjonærer. I mange land vil en slik økt latent gevinst være skattemessig gunstig fordi den effektive beskatningen av gevinster er lavere enn den effektive skatten på utbytter, slik som for eksempel i USA. Det gjelder særlig hvis gevinsten realiseres etter 1 års eierskap eller mer.
For norske aksjonærer er det ikke slik. For det første er den formelle skattesatsen den samme på utbytter og gevinster. For det andre bidrar skjermingsfradraget i beskatningen av aksjeinntekter (aksjonærmodellen) til at den effektive beskatningen i prinsippet ikke blir påvirket av tidspunktet for når gevinsten realiseres, jf. blant annet omtale i pkt. 8.5 i NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem. Det er derfor ikke skattemessig gunstigere for norske aksjonærer at selskaper velger å kjøpe tilbake aksjer sammenlignet med at selskapet velger å dele ut utbytte.
For personlige utenlandske aksjonærer er det slik at utbytter fra norske selskaper ilegges kildeskatt, som regel på 15 pst., mens gevinster ikke ilegges kildeskatt. I disse tilfellene vil det være en skattemessig forskjell på om selskapet deler ut utbytte eller kjøper tilbake aksjer. For utenlandske selskapsaksjonærer innenfor EØS vil fritaksmetoden gjelde for utbytter. De skattemessige motivene for et norsk selskap til å velge tilbakekjøp av aksjer er dermed begrenset til utenlandske personlige aksjonærer eller selskapsaksjonærer utenfor EØS.