Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1288 (2022-2023)
Innlevert: 08.02.2023
Sendt: 09.02.2023
Besvart: 17.02.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Ser finansministeren at CO₂-avgiften på avfallsforbrenning er svært uheldig for utnyttelse av lokal energi, og er et hinder for anleggenes planer om karbonfangst CCS og at den ødelegger regjeringens planer om at samfunnet må frigjøre kraft i nettet ved å ta i bruk av fjernvarme og vil finansministeren lytte til bransjens innspill om endringer eller fjerne den i statsbudsjett for 2024?

Begrunnelse

1. februar la Energikommisjonen fram sin rapport "Mer av alt – raskere". Rapporten er klokkeklar på potensialet i besparelsene i kraftnettet ved å benytte lokal energi som fjernvarme. Her kan Norge spare kraftnettet for 2–4 TWH. Statsråd Aasland poengterte også at satsingen på lokal energi som vil frigjøre mer kraft til elektrifiseringen vi står ovenfor, vil bli viktig i årene framover. I statsbudsjettet for 2023 står det også nevnt at det må bli en større samhandling mellom kraft og fjernvarmenettet. Dessverre for den lokale energiforsyningen valgte regjeringen å innføre en kraftig økning av forbrenningsavgiften. Økningen skjedde samtidig som Sverige varslet fjerning av sin tilsvarende avgift. Dette har ført til en umiddelbar reaksjon i markedet, der avfallsbesittere og kommuner nå kan få disse tjenestene billigere et annet sted. Avgiftsøkningen skjedde på et tidspunkt hvor det var og er lite avfall i omløp, og hvor vinteren står på døren, noe som betyr at overskuddsvarmen fra anleggene utgjør en viktig rolle i den lokale energimiksen. Avfallsbransjen selv har uttalt at de er svært bekymret for hvordan de skal kunne levere nok energi denne vinteren og de kommende vintre. Avgiften spenner bein på gode, lokale miljøløsninger, og bremser gode utviklingsprosjekter med konkret miljøgevinst. Sverige fjernet også avgiften fordi den ikke hadde en miljøeffekt. I et møte med Tafjord Varme 7. februar fikk jeg høre om hvordan anlegget nå har måttet ta i bruk strøm, fordi de mangler brensel. Dette må være et kroneksempel på hvor uheldig denne avgiften treffer. Fjernvarmebransjen selv har uttalt at de ønsker en annen innretning på CO₂ av giften på forbrenning, slik at eksport av avfall blir pålagt en avgift. Fremskrittspartiet mener hele avgiften burde vært fjernet og heller erstattet med en politiskambisjon om anleggenes fremtidige karbonfangst og lagring.
I følge bransjen selv er dette ulempene ved avgiften:

• Avgiften gir ingen miljøgevinst – utslippene flyttes til Sverige
• Avgiften hindrer anleggene i å investere i karbonfangst (CCS)
• Avgiften fører til at lokale arbeidsplasser går tapt
• Avgiften fører til at utnyttelse av lokal overskuddsvarme går ned
• Avgiften fører til økt tungtransport med økt CO₂-utslipp og veitrafikk

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Hovedvirkemiddelet i regjeringens klimapolitikk er prising av utslipp gjennom avgifter og deltakelse i EUs kvotesystem. Så godt som alle norske utslipp av CO₂ er i dag omfattet av enten kvoteplikt eller klimaavgift. Det er godt dokumentert at prising av utslipp gjør at utslippene reduseres over tid, også for forbrenning av avfall.
Avfallsavgiften belønner anlegg som sorterer ut fossilt materiale fra avfallet som forbrennes, eller som investerer i teknologi for fangst og lagring av sine utslipp (CCS). Flere aktører har allerede søkt om eller fått godkjent redusert avgift som følge av at de sorterer ut plast fra avfallet. Næringen har derfor flere muligheter til å tilpasse seg avgiften og bidra til reduserte utslipp.
Avgiftens formål er å redusere norske utslipp av klimagasser og bidra til å innfri Norges mål under Parisavtalen. Eksport og forbrenning av avfall i andre land gir ikke utslipp i det norske utslippsregnskapet, og disse utslippene er derfor ikke omfattet av norsk avgift. Så godt som all eksport av norsk avfall skjer til Sverige og Danmark, der all forbrenning av avfall er omfattet av EUs kvotesystem. Økte utslipp fra svenske og danske anlegg som følge av forbrenning av norsk avfall, vil motsvares av reduserte utslipp fra andre deler av kvotesystemet og dermed ha liten til ingen virkning på globale utslipp. All tungtransport i Norge, Sverige og Danmark er ilagt utslippsavgifter. Videre er Norge en netto importør av varer. Norsk eksport av avfall skjer derfor i stor grad gjennom å utnytte lastebiler som ellers ville kjørt tomme og har derfor liten betydning for utslippene fra tungtransporten.
Siden alle svenske avfallsanlegg er omfattet av EUs kvotesystem, står de overfor en pris på 800–900 kroner per tonn CO₂ de slipper ut. Avgiften på de norske ikke-kvotepliktige anleggene er i dag på 238 kroner per tonn CO₂ og vil økes til 476 kroner per tonn når endringene i gruppeunntaksforordningen trer i kraft. Selv om den svenske avgiften er avviklet, betaler norske ikke-kvotepliktige anlegg kun om lag halvparten så mye for sine utslipp som det deres svenske konkurrenter gjør. Avgiften utgjør ingen urimelig konkurranseulempe for norske ikke-kvotepliktige anlegg. Det norske avgiftsnivået bør derfor ikke være til hinder for utnyttelse av lokal overskuddsvarme fra avfallsforbrenningsanlegg. Som følge av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sin foreløpige vurdering av statsstøtteregelverket, er norske kvotepliktige anlegg i dag ilagt avgift i tillegg til kvoteplikt. Regjeringen mener at et avgiftsfritak for kvotepliktige anlegg ikke utgjør statsstøtte, og Stortinget har vedtatt at et fritak for kvotepliktige anlegg skal tre i kraft dersom ESA godkjenner fritaket. Regjeringen er i dialog med ESA om saken.