Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1298 (2022-2023)
Innlevert: 09.02.2023
Sendt: 10.02.2023
Besvart: 20.02.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Behovet for støtte til dei jordskjelvramma i Syria og Tyrkia er stort både på kort og lengre sikt.
Vil regjeringa (i) trappa opp norsk støtte, (ii) be tyrkiske styresmakter sørga for at aktuelle grenseovergangar til Syria haldast opne og at dei opnar fleire for humanitær hjelp og (iii) legga press på styresmaktene i Syria om å tillata hjelp på tvers av frontlinjene?

Begrunnelse

Jordskjelvet som ramma den sørvestlege delen av Tyrkia og den nordlege delen av Syria har fått fatale konsekvensar. Meir enn 17 000 menneske er rapportert døde, og tala er venta å stiga. Det rapporterast om manglande hjelp både i form av menneskelege ressursar, maskinar og mat, husly og varme. Spesielt ille er det nordvest i Syria der situasjonen i utgangspunktet var svært vanskeleg. 4,1 millionar som allereie var avhengig av naudhjelp står no på bar bakke.
Syriske styresmakter legg hindringar i vegen for effektiv humanitær transport inn frå regimekontrollerte område i sør, og i nord er grensa mot Tyrkia meir eller mindre stengt. I januar vart heldigvis FN-resolusjonen om grensekryssande bistand utvida med 6 månader. Etter jordskjelvet har også tyrkiske styresmakter opna eit anna kryssingspunkt. Men den humanitære tilgangen til dette jordskjelvramma området i Syria frå tyrkisk side er framleis svært avgrensa. Humanitære organisasjonar ber om hjelp til å sikra at den opne kanalen forblir open, om gjenopning av overgangane som var en del av Tryggingsrådets resolusjon i 2014, men som seinare har blitt stengt, og at det opnast tilgang frå regimekontrollerte område i Syria. I den tidlege fasen er det avgjerande at hjelp også vert kanalisert via lokale aktørar som har betre tilgang via kommersielle grenseovergangar og allereie er i gang med storstilt hjelpearbeid.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jordskjelvene i Tyrkia og Syria er den verste naturkatastrofene som har rammet et europeisk land på nesten 100 år.
Regjeringen annonserte 6. februar, samme dag som skjelvet, 150 millioner kroner i humanitær støtte til Tyrkia og Syria.
FN annonserte kvelden 14. februar en humanitær responsplan for Syria, hvor de ba om 4 milliarder kroner for å dekke de akutte behovene. Regjeringen vedtok på denne bakgrunn litt over et døgn senere (morgenen 18. februar), å gi ytterligere 100 millioner til responsen. Regjeringen har således allerede trappet opp støtten ettersom de humanitære aktørene har fått bedre oversikt over behovene og hvordan de best kan nå de hjelpetrengende.
Pengestøtte er kanalisert gjennom norske humanitære organisasjoner, FN og Røde Kors-bevegelsen. Norge har også sendt medisinsk utstyr, personell som hjelper å koordinere den internasjonale bistanden, og et militært fly for å hjelpe med medisinsk evakuering.
FN har de siste par årene kun kunnet bruke grenseovergangen Bab-al Hawa på grunnlag av autorisasjon fra Sikkerhetsrådet i en egen resolusjon. Som pennefører sammen med Irland, ledet Norge rådets arbeid med å tilrettelegge og fremforhandle tre forlengelser av denne autorisasjonen under vår rådsperiode. Syrias President Assad ga 14. februar FN tillatelse til å benytte ytterligere to grenseoverganger i tre måneder. Tyrkia har vært positive til disse åpningene. Det blir dermed lettere for FN å oppskalere den grensekryssende humanitære hjelpen.
Det er komplisert å få humanitær bistand fra områder kontrollert av syriske myndigheter over frontlinjene til det opprørskontrollerte området i nordvest-Syria. FN har de siste par årene fremforhandlet slik linjekryssende humanitær adgang med både syriske myndigheter og opprørsgruppen som kontrollerer området. Flere konvoier har blitt gjennomført, om enn i mye mindre skala og hyppighet enn den grensekryssende humanitære operasjonen. Det har vært planlagt ny linjekryssende FN-konvoi etter jordskjelvet, med syriske myndigheters tillatelse, men den har foreløpig ikke fått tillatelse fra opprørsgruppen. Norge støtter stadig FN i arbeidet med partene for å få på plass linjekryssende bistand, og har over tid oppfordret syriske myndigheter til å gi nødvendige tillatelser på deres side.