Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1303 (2022-2023)
Innlevert: 09.02.2023
Sendt: 10.02.2023
Besvart: 17.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): I tillegg til kutt pga. prisvekst og stramme budsjetter må Oslo Universitetssykehus spare penger til de omstridte sykehusplanene. Dette har ført til kutt som både fagmiljøer og pasientforeninger mener svekker tilbudet til pasientene og fører til oppløsning av fagmiljøer spesialisert på pasientgrupper som har få andre tilbud.
Frykter statsråden at innsparingskravet på 3 % ved OUS vil svekke helsetilbudet i Oslo og tar hun de ansattes bekymring for forsvarligheten i tjenestene på alvor, og hvordan blir dette i så fall fulgt opp?

Begrunnelse

Tidligere i vinter var flere ansatte ved klinikk for rus og avhengighet ute i mediene med bekymring om at kuttene som gjøres der vil få alvorlige konsekvenser for helsetilbudet i befolkningen. Personlighetspoliklinikken, Tidlig psykosebehandling og spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser er blant enhetene som gir spesialiserte tjenester til langvarig og alvorlig syke som har lite tilbud ellers i helsetjenestene.
På Kvinneklinikken har nedleggelsen av ABC-klinikken og de omfattende kuttene i Kvinneklinikken vekket stor debatt. Det har vært meldt bekymring og sendt varsler om kapasitet og bemanning på de ordinære føde- og barsel avdelingene på OUS allerede før disse kuttene. Nå mister de bufferen ABC har utgjort og mange erfarne jordmødre har sagt opp.
Nå varsles det også kutt på nyfødtintensiv som vil svekke kapasiteten og føre til tidligere overføring til lokalsykehus som ikke har kompetanse til håndtere de sykeste av disse pasientene. Både tillitsvalgt for legene og barnesykepleierne sier til Sykepleien og Aftenposten 9. februar at dette kuttet vil gå utover de sykeste de aller sykeste nyfødte.
Dette er bare noen av kuttene.
I samtaler jeg har hatt med ulike tillitsvalgte og ansatte på OUS får jeg et tydelig inntrykk av at avstanden mellom ledelsen og det som skjer på bakken er stor, og at de ansatte i liten grad blir hørt og tatt med i arbeidet med kuttene.
For å betale de nye sykehusbyggene må Oslo universitetssykehus (OUS) spare milliardbeløp på driften for å sikre midler til egenkapitalkravet på 30%. Dette er planer fagmiljøene, alle de ansattes representanter og et flertall i Oslo bestyre er mot. I september skrev de tillitsvalgte et bekymringsnotat til styret om finansieringen av de nye byggene. De mener planene for hvordan nye sykehus på Aker og Gaustad skal finansieres er ikke realistisk, og til NRK 5. september uttrykte de at de fryktet at innsparingen ville gå utover pasientbehandlingen. De kuttene vi ser nå tyder på at denne bekymringen var berettiget.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Bevilgningene til helseforetakene skal dekke både drift og investeringer. Oslo universitetssykehus HF har den dårligst bygningsmassen av alle helseforetakene i Helse Sør-Øst og har et sterkt behov for fornying og nybygg. Samlokalisering av de mest spesialiserte tjenestene i Oslo universitetssykehus vil være viktig for framtidig drift i hele Helse Sør-Øst. Nye Oslo universitetssykehus inngår i Helse Sør-Øst sine samlede planer for å ivareta tilstrekkelig behandlingskapasitet og gi forsvarlig pasientbehandling i regionen.
Helse Sør-Øst RHF viser til at Oslo universitetssykehus har oppgitt at effektiviseringskravet på 3 pst. lå til grunn for planleggingen av budsjett 2023 fra sommeren 2022. Vurderingen på det tidspunktet var at et slikt innsparingskrav var nødvendig for å opprettholde investeringsevnen i eksisterende bygg i 2023. Oslo universitetssykehus opplyser videre til Helse Sør-Øst RHF at krav til effektivisering senere er endret og differensiert mellom klinikkene, blant annet for å kunne prioritere psykisk helsevern. For de fleste klinikkene er innsparingskravet nå mindre enn 3 pst. sammenliknet med budsjettet for 2022. Klinikk psykisk helse og avhengighet og Kvinneklinikken har fått betydelige styrkninger av sine budsjetter sammenliknet med budsjettet for 2022.
Det fremkommer av opplysningene Helse Sør-Øst RHF har hentet inn fra Oslo universitetssykehus at alle klinikkene ved sykehuset må gjennomføre bemanningstilpasninger gjennom 2023 med utgangspunkt i det sykehusbudsjettet som styret har vedtatt. Dette skyldes for høy bemanning og høyt kostnadsnivå ved utgangen av 2022. Oslo universitetssykehus opplyser også til Helse Sør-Øst RHF at de ønsker å videreføre god tilgjengelighet og kvalitet i pasienttilbudet. Det kan innebære å samle driften der den kan effektiviseres og i større grad innlemme spesialiserte tilbud i større enheter og avdelinger for å gi økt bærekraft i tjenesten.
Når det gjelder budsjettsituasjonen i 2023 så har denne vært mer uforutsigbar for sykehusene enn hva som har vært vanlig. Dette som følge av den sterke prisveksten. Regjeringen har derfor varslet at vi vil forslå å justere 2023-budsjettet med nye anslag for pris- og lønnsvekst. I tillegg har vi varslet at vi vil foreslå en varig budsjettøkning på 2,5 mrd. kroner til sykehusene slik at sykehusene settes bedre i stand til å prioritere psykisk helsevern og rask tilgang til helsehjelp. Med denne økningen vil sykehusene også kunne gjennomføre nødvendige investeringer i kompetanse, bygg, IKT og medisinsk utstyr. Begge endringene vil bli foreslått i revidert nasjonalbudsjett. Jeg vil i foretaksmøte 17. februar be de regionale helseforetakene vurdere hvordan de best mulig kan ta hensyn til vårt varslede forslag om økte bevilgninger i videre drift og planlegging. Dette gjelder også Helse Sør-Øst.
Jeg vil understreke at budsjettet fortsatt er stramt, og det vil fortsatt være behov for prioritering og omstilling. Alle helseforetak må også gjøre tilpasninger til en mer normal driftssituasjon sammenlignet med den mer ekstraordinære driftssituasjon under pandemien. Det er de regionale helseforetakene som selv vurderer og beslutter hvordan bevilgningene skal benyttes for å følge opp styringsdokumentene for 2023. Vi vet at sykehusene fremover vil ha betydelige bemanningsutfordringer, slik også Helsepersonellkommisjonen har pekt på. Økende utfordringer med tilgang på personell krever omstilling i sykehusene for fortsatt å kunne gi gode og likeverdige helsetjenester til hele befolkningen.