Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1323 (2022-2023)
Innlevert: 10.02.2023
Sendt: 13.02.2023
Besvart: 20.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Mener statsråden at fellesskapet stiller opp i saken om kvinnen som lever i sin egen avføring som det fortelles om i Telemarksavisa?

Begrunnelse

I august 2021 utfordret jeg statsråden i spørretimen, etter at Telemarksavisa hadde fortalt om en alvorlig sak der en eldre kvinne i Skien omtrent bodde i sin egen avføring og ikke fikk tilstrekkelig hjelp. Statsrådens svar var da at: «Alle som trenger hjelp skal være trygge på at fellesskapet stiller opp».
For å følge opp saken lagde kommunen en grundig rapport om pasientsikkerhet, resultatet halvannet år senere er at kvinnen har det minst like ille. Telemarksavisa viser et hjem der det er avføring oppetter veggene, og forteller om en kvinne som ikke får hjelpen hun burde hatt. Det fortelles også at det er kommunalt ansatte innom som setter igjen mat, men mye av det blir ikke spist. Det blir heller ikke vasket i leiligheten, som lukter helt forferdelig ifølge personen som har varslet om situasjonen.
Helse- og omsorgssjefen mener at kommunen ikke kan gripe inn fordi kvinnen er samtykkekompetent. Dette er rett og slett ikke verdig. Når personer bor under så forferdelige forhold må kommunen kunne gripe inn å gi den hjelpen som åpenbart behøves. For meg er det helt åpenbart at her har ikke fellesskapet stilt opp.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: At personer lever under slike forhold som representanten beskriver og som fremkommer i Telemarksavisa, gjør dypt inntrykk på meg som for de aller fleste av oss. Når det er sagt, ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan gå detaljert inn i enkeltsaker. Min uttalelse må derfor være på generelt grunnlag.
Kommunene har et ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helsetjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Pasienter og brukere har etter pasient- og brukerrettighetsloven rett til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dersom pasient eller bruker opplever at han eller hun ikke får oppfylt sine rettigheter, kan dette påklages til statsforvalteren som både er klageinstans og tilsynsmyndighet.
Formålet med pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser er blant annet å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. I noen saker er det slik at den enkelte ikke ønsker eller motsetter seg hjelpen som helse- og omsorgstjenesten mener er nødvendig. Dette kan gjelde også der det er gjort et omfattende og godt arbeid med å motivere vedkommende til å motta nødvendig hjelp.
Når pasienter eller brukere nekter å motta hjelp, vil helsepersonell i noen situasjoner kunne stå både i et faglig og etisk dilemma. De ser at den enkelte etter en helsefaglig vurdering har et åpenbart behov for hjelp og det ligger i personellets «ryggrad» å ville hjelpe. Samtidig er det et grunnleggende prinsipp at helsehjelp i utgangspunktet kun kan gis når pasienten samtykker til det. Pasienten har selv rett til å bestemme om vedkommende ønsker å motta den helsehjelp som tilbys, og helsehjelp kan som den klare hovedregel ikke pålegges personer som ikke ønsker det. Resultatet kan dessverre i noen enkeltsaker være uverdig og fremstå som uakseptabelt for omverden.