Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1317 (2022-2023)
Innlevert: 10.02.2023
Sendt: 10.02.2023
Besvart: 17.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at Stortingets vedtak, som statsråden selv stemte for i 2020, følges opp av Helse Nord slik at intensivberedskapen ikke blir svekket ved sykehuset i Kirkenes?

Begrunnelse

Alle helseforetak har varslet kraftige kutt også Helse Nord. I VG, på nett 10. februar, kan vi lese at når Helse Nord nå skal spare penger, kan intensivberedskapen i Kirkenes bli borte. Hele Øst-Finnmark vil bla. kunne være uten tilgang til respirator. I dag har Kirkenes sykehus døgnbemannet respiratorplass til én pasient. Om de mister denne vil det være minst 50 mil til tilsvarende tilbud i Hammerfest.
I 2020 ble det vedtatt på Stortinget, med både Arbeiderpartiets og Senterpartiets stemmer, at Kirkenes skulle øke intensivberedskapen fra nivå 1 til nivå 2. Statsråden selv satt i helsekomiteen på tidspunktet og er med i følgende merknad:

«På grunn av avstand og klimatiske forhold må sykehuset i Kirkenes også kunne utføre respiratorbehandling over flere døgn i påvente av transport, eller frem til det tidspunktet hvor pasienten ikke har behov for respiratorstøttende behandling».

En nedleggelse av denne intensivberedskapen kan også få mange alvorlige konsekvenser. Flere anestesi- og intensivleger ved sykehuset har varslet at de slutter dersom den døgnbemannede respiratorplassen blir fjernet. Da vil flere andre tilbud også bli sterkt redusert ved sykehuset.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Anmodningsvedtaket fra 2020 om å definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet på nivå 2 har blitt fulgt opp. I et foretaksmøte i juni 2020 ble Helse Nord RHF bedt om å vurdere nivådeling av intensivavdelingene i regionen på bakgrunn av daværende erfaringer og Stortingets anmodningsvedtak. I juni i fjor informerte Helse Nord RHF om at intensiv-virksomheten i Kirkenes var tilsvarende nivå 2 (1 sengeplass i kategori 3 etter nye definisjoner).
Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap og trygghet i hverdagen, og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov og der folk bor. Det betyr at vi skal ha et godt helsetilbud i hele landet, også i Øst-Finnmark. Det er styret i Finnmarkssykehuset HF som må vurdere hvilken kapasitet som er nødvendig for å ivareta en forsvarlig beredskap i tråd med helseforetakets ansvar.
Det er ikke til å underslå at den økonomiske situasjonen i Helse Nord er bekymringsfull. Finnmarkssykehuset HF har vurdert om de kan opprettholde beredskapen tilsvarende nivå 2 (kategori 3 etter nye definisjoner), da det medfører redusert kapasitet til å håndtere andre pasientgrupper. Styret i Finnmarkssykehuset HF har bestemt at dagens bemanning skal opprettholdes i påvente av en pågående utredning av saken. Risikoanalyse og sak til styret skal være klar til styremøtet den 29. mars 2023. Samtidig er det viktig å nevne at prehospital tjeneste er vesentlig styrket i Kirkenes de siste årene, noe som gir økt og bedre transportkapasitet. Fra 2019 ble ambulanseflyet bemannet med anestesilege, og fra 2020 er det etablert legehelikopter ved sykehuset.
Samlet er intensivkapasiteten basert på utstyr og bemanning per 100 000 innbyggere høyere i Helse Nord enn i landet for øvrig. Helse Nord arbeider med en regional strategi for intensivmedisin for perioden til og med 2026. Det er en strategi som skal bidra til tilstrekkelig intensivkapasitet og en bærekraftig utvikling i årene fremover i hele regionen.
Det er styret i Helse Nord RHF som må håndtere den økonomiske situasjonen i helse-regionen. Da er det naturlig å vurdere endringer i funksjonsdeling og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt og på en måte som også styrker fagligheten og kvaliteten i pasienttilbudet.