Skriftlig spørsmål fra Ane Breivik (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1329 (2022-2023)
Innlevert: 10.02.2023
Sendt: 13.02.2023
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 21.02.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Ane Breivik (V)

Spørsmål

Ane Breivik (V): Kan regjeringen gjøre en beregning på provenyvirkningene og produksjonsøkningen av å gå fra grunnrentebeskatning av vannkraft med terskelordning til en ordning med bunnfradrag?

Begrunnelse

Regjeringen har innført økt grunnrenteskatt på vannkraftproduksjon. I tillegg er det innført et høyprisbidrag. Nå foreslår også skatteutvalget å senke terskelen for innslag av grunnrenteskatt fra dagens nivå på 10 000 til 1 500 kVA, hvilket da vil innebære at en betydelig andel av småkraftproduksjon også vil få grunnrenteskatt.
En nedre grense for grunnrenteskatt gir insentiver til å nedskalere prosjekter til like under nedre grense (10 000 kVA), selv om samfunnsøkonomiske lønnsomme ressurser går tapt. Årsaken er at all produksjon etter at terskelverdien nås, blir ilagt grunnrenteskatt. Kraftprodusentene hevder dette vil gi mindre kraftproduksjon og ikke mer. Skatteutvalget redegjør for at flere produsenter har skattetilpasset produksjonen slik at man ligger rett under innslagspunktet for grunnrenteskatt på 10 000 kVA.
Et alternativ til dagens ordning med terskel for grunnrentebeskatning er et bunnfradrag i beregningen av skattegrunnlaget.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Vannkraftverk med samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA er i dag fritatt fra grunnrenteskatt. Den nedre grensen på 10 000 kVA tilsvarer omtrent 10 MW, slik at kraftverk inntil 10 MW i hovedsak er unntatt fra grunnrenteskatt. Den nedre grensen for grunnrenteskatt ble økt fra 5 500 til 10 000 kVA i statsbudsjettet for 2015.
Departementet har ikke grunnlag for å vurdere eventuell økning i kraftproduksjon som følge av å erstatte nedre grense med et bunnfradrag i grunnrenteskatten eller gjort vurderinger av eventuelle provenyøkninger av dette.