Abid Raja (V): Vil statsråden ta initiativ til å finne en løsning for elevene på gartnerfag i samarbeid med fylkeskommunene, slik at det blir mulig for elevene å få yrkesfagkompetanse i gartnerfaget, og hvordan vil statsråden sikre at det fortsatt skal være mulig å utdanne seg til gartner ved lokale, videregående skoler for voksne?
Begrunnelse
Våren 2020 ble opplæringsmodellen i gartnerfaget endret fra et treårig yrkeskompetanseløp til en såkalt 2+2-modell, med to år i skole og to år i bedrift. Initiativet til endringen kom fra næringen selv, representert ved Norsk Gartnerforbund og Faglig råd for Naturbruk, og bar delvis basert på et forsøk med lærlingeordning i gartnerfaget. Evalueringen av forsøket viste at elevene underveis i forsøket har fått mer praktisk kompetanse enn elevene som kommer fra dagens Vg3 tilbud i skole.
Gartneryrket er variert og det er til dels store ulikheter mellom aktørene i næringen. Ved at lærlingene får anledning til å være to år ute i bedrift får de anledning til å fordype seg i det de er mest interessert i, noe som er positivt. Ifølge evalueringen treffer utdanningen bedre de krav elevene møter etter at de er ferdige med fagbrevet som 19-20 åringer, og lærebedriftene mener at det utdannes bedre kandidater.
Det viser seg nå at overgangen til ny opplæringsmodell har skapt utfordringer for en del på voksengartnerutdanningen. NRK meldte 10. februar om at den treårige utdanningen for voksne gartnere ikke lenger ville være gyldig, fordi endringene trådte i kraft våren 2022. Voss videregående skole, som administrerer utdanningen, og Vestland fylkeskommune har gjort en feil som medfører at elevene Hjeltnes gartnerskole har blitt undervist etter gammel modell, og søker derfor om dispensasjon for å kunne tilby elevene å fullføre som privatister.