Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1349 (2022-2023)
Innlevert: 13.02.2023
Sendt: 13.02.2023
Besvart: 20.02.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Hva mener statsråden et nytt markedsetterforskningsverktøy vil oppnå, som i dag ikke løses av de verktøyene Konkurransetilsynet allerede har til rådighet, og når regner statsråden at vi vil se den praktiske effekten av det?

Begrunnelse

De fleste er enige om at konkurransen i verdikjeden for dagligvarer er begrenset. Stortinget har derfor bedt regjeringen fremme forslag om en forskrift som forhindrer usaklig forskjell i innkjøpsbetingelser og utrede ytterliggere konkurransefremmende tiltak. Forskriften har vært ute på høring, og i departementets høringsnotat foreslås det å etablere et markedsetterforskningsverktøy etter inspirasjon fra Island og Storbritannia. Dette forslaget skal behandles i en egen høringsrunde. Hensikten med markedsetterforskningsverktøyet er å «gi mulighet til å gripe inn mot atferd og markedsstrukturer som ikke fullt ut kan løses med dagens konkurranseregler». I Høringsnotatet opplyses det om at det vil bli aktuelt med lov- og forskriftsendringer i den forbindelse, uten at det fremgår konkret hvordan det nye verktøyet skal utformes, hvordan det er tenkt som supplement til eksiterende lovverk og Konkurransetilsynets myndighet, og hva slags lov- og forskriftendringer som vil være nødvendig. Stortingsflertallet har bedt regjeringen komme med tiltak raskt for å bedre konkurransen i dagligvaresektoren, og det haster med å få på plass løsninger til beste for forbrukeren.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Takk for spørsmålet. Konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen bekymrer meg. Noen få store aktører dominerer store deler av markedet, og det er vanskelig for nye aktører å etablere seg. Mangel på konkurranse fører til høyere priser og dårligere utvalg for forbrukerne. Det øker også risikoen for at aktørene i markedet blir mindre effektive og innovative enn de kunne vært om konkurransen fungerte bedre.
Matprisene har steget mye mer enn vi er vant med det siste året. Dette er krevende for mange. Den høye prisstigningen på mat gjør arbeidet med konkurranseforholdene i dagligvarebransjen viktigere enn noen gang.
Regjeringen har sammen med et bredt flertall på Stortinget iverksatt historisk mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Regjeringens 10-punktsplan oppsummerer tiltakene som er iverksatt for å bedre konkurransesituasjonen, og dermed bidra til lavere priser og større utvalg for oss forbrukere. For at grepene vi tar skal bli så gode og effektive som mulig, har regjeringen iverksatt flere utredninger. Disse skal gi bedre kunnskap om konkurranseforholdene og bidra til at tiltakene som iverksettes ikke får uforutsette konsekvenser.
Tiltakene i planen består av

- å undersøke hvorfor prisveksten ut til forbrukerne er høyere enn fra produsentene og leverandørene,
- å undersøke hvilken virkning prissignaliseringen som foregår før prisøkningene som foretas to ganger i året har,
- å undersøke hvordan prisene i bransjen settes mer generelt,
- en vurdering av forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpspriser,
- å kartlegge omfang og analysere virkninger av kjedenes egne merkevarer,
- å kartlegge omfang og analysere virkninger av vertikal integrasjon på alle ledd i næringskjeden,
- en vurdering av forbud mot negative servitutter og eksklusive avtaleklausuler som stenger konkurrenter ute fra attraktive butikklokaler og hindrer nyetablering,
- å vurdere å senke terskelen for når aktørene anses som dominerende og noe som medfører strengere krav til adferden deres,
- mer penger til Dagligvaretilsynets arbeid med å bidra til ryddige forhandlinger og forutsigbare avtaler i bransjen,
- flere virkemidler til Konkurransetilsynet.

Som ledd i oppfølgningen av punktet om flere virkemidler til Konkurransetilsynet arbeider vi med forslag til et nytt virkemiddel vi har valgt å kalle markedsetterforskning. Tilsvarende verktøy er allerede innført i Storbritannia og Island, og vurderes innført i Tyskland og Danmark. Et lignende verktøy er også innført på et mer begrenset område i EU, gjennom Digital Markets Act.
En markedsetterforskning innebærer at Konkurransetilsynet gjennomfører en grundig analyse av konkurranseforholdene i det konkrete markedet, og at tilsynet på nærmere vilkår skal kunne pålegge markedsaktører å endre sin adferd for å styrke konkurransen. Det kan også være aktuelt å gi adgang til å treffe strukturelle tiltak, som å selge ut deler av virksomheten, dersom ikke andre tiltak er tilstrekkelige til å avhjelpe konkurranseproblemene.
Bakgrunnen for forslaget er en erkjennelse av at virkemidlene vi har i dag ikke alltid er tilstrekkelige til å løse problemene i markeder med omfattende og sammensatte konkurranseutfordringer. Forslaget til nytt virkemiddel skiller seg fra saker om overtredelse av forbudsbestemmelsene i konkurranseloven ved at det ikke fokuserer på å avdekke brudd på konkurranseloven, men heller direkte på konkurranseproblemene i markedet og hvordan disse kan løses på en mest mulig effektiv måte. Det er også tenkt at det skal kunne anvendes på adferd som ikke er strid med forbudene, men som likevel kan være konkurranseskadelig, slik som stilltiende samarbeid.
Forslaget skiller seg videre fra forskriftshjemmelen i konkurranseloven § 14 ved at det er mer fleksibelt og gjør det mulig å tilpasse tiltakene etter de problemene man står overfor i det konkrete tilfellet. Det vil derfor kunne være mer treffsikkert og ha færre utilsiktede virkninger enn en generell forskrift. Det nye verktøyet er i hovedsak rettet mot å styrke konkurransen i markeder hvor det er strukturelle problemer som hindrer konkurransen. Det er blant annet en utbredt bekymring om at økt digitalisering og plattformteknologier kan øke tendensen til maktkonsentrasjon og kompetanseulikhet og gi mindre åpenhet i samfunnet. Dette er således tenkt som et generelt verktøy til bruk i alle markeder med store og vedvarende konkurranseproblemer, ikke bare innenfor dagligvarebransjen.
Konkurransetilsynet gjennomfører allerede i dag markedsundersøkelser som ledd i sin overordnede oppgave med å føre tilsyn med konkurransen. Konkurransetilsynet kan derimot ikke treffe bindende vedtak mot markedsaktører, dersom det ikke foreligger overtredelser av forbudene eller som ledd i kontroll med en foretakssammenslutning. Dette vil endres dersom det innføres et markedsetterforskningsverktøy som beskrevet over.
Et forslag til et eventuelt nytt markedsetterforskningsverktøy vil bli sendt på høring i mars. Videre prosess vil avklares på vanlig måte etter høringen, blant annet på bakgrunn av mottatte høringsinnspill. Dette er ny lovgivning, og må derfor utredes grundig.
Dette er ikke ett enkelttiltak som vil løse alle konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen. Regjeringen jobber derfor med flere tiltak samtidig, herunder tiltak som både kan være alternativer og supplementer til de virkemidler vi allerede har og de vi vurderer å innføre. Et markedsetterforskningsverktøy er et slikt virkemiddel. Det kan i utgangspunktet benyttes til å undersøke og treffe tiltak mot de fleste av de utfordringene som omtales i 10-punktsplanen.
Konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse. Alle tiltakene vi vurderer omfatter kompliserte problemstillinger og krevende vurderinger. Jeg er opptatt av at vi gjør et grundig arbeid, slik at vi kommer fram til gode tiltak som bidrar til tøff konkurranse til det beste for forbrukeren. Jeg er glad for den tverrpolitiske enigheten for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen. Jeg ser fram til videre samarbeid med Stortinget om dette og andre tiltak som kan føre til bedre konkurranse i dagligvarebransjen.