Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1351 (2022-2023)
Innlevert: 13.02.2023
Sendt: 13.02.2023
Besvart: 15.02.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Mener statsråden at kristne iranere som ikke har hatt ledende stillinger innad i sine menigheter her i Norge ikke risikerer å bli forfulgt for sin tro hvis de returneres til Iran?

Begrunnelse

NRK kunne forrige uke fortelle om en kristen mann fra Iran som nettopp har fått ankesaken sin avvist av Høyesterett og som dermed skal sendes ut av landet. Mannen kom til Norge i 2009 og konverterte til kristendommen kort tid etter. Mannen har vært aktivt medlem i både bibelgrupper og engasjert seg i menighetsarbeid. I den nå rettskraftige dommen pekes det til at mannen ikke har hatt en ledende kristen rolle og at det «ikke foreligger en reell fare for forfølgelse dersom han blir passivt medlem i en iransk kirke» i hjemlandet.
Regimet i Iran forfølger kristne som fiender av staten og alle som deltar i såkalt ulovlig kristen aktivitet risikerer forfølgelse, tortur og i verste fall henrettelse. Organisasjonen NOAS har uttrykt sterk bekymring for mannens situasjon og trygghet dersom han sendes tilbake til Iran, og legger også til at de omfattende demonstrasjonene som har vært i landet de siste månedene har forverret menneskerettighetssituasjonen i landet ytterligere. Det bes om at statsråden svarer på om det skal være nødvendig å ha ledende roller innenfor en kristne menigheter for å bli akseptert som kristne.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Etter utlendingsloven er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter loven. Det er altså UDI og UNE som avgjør om vilkårene for beskyttelse (asyl) er oppfylt. Et helt sentralt vilkår for å få beskyttelse er at utlendingen risikerer forfølgelse eller står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. Hvorvidt dette er tilfelle i en konkret sak, er vurderinger jeg ikke har myndighet til å gå inn i eller kan overprøve med mindre saken gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Generelt vil landinformasjon som beskriver situasjonen for bestemte grupper asylsøkere i deres hjemland være viktig i alle asylsaker for å kunne vurdere om det er fare for forfølgelse eller overgrep ved retur. UDI og UNE følger situasjonen i ulike land tett for å sikre at de har oppdatert informasjon til enhver tid.
Også når det gjelder såkalte konvertittsaker skal UDI og UNE vurdere om det foreligger fare for forfølgelse eller andre overgrep ved retur. Spørsmålet er hva vedkommende rent faktisk kommer til å gjøre og dermed risikere. Viktige momenter i denne vurderingen vil være hvordan konvertitten har opptrådt i Norge og hvilke aktiviteter og posisjoner vedkommende ev. har hatt her, og i tillegg på hvilken måte det det er grunn til å tro at vedkommende vil utøve sin tro etter retur.
Jeg tilføyer at dersom en utlending mener at et endelig avslag i en asylsak er fattet på uriktig grunnlag, kan saken bringes inn for norske domstoler, noe jeg forstår er gjort i den konkrete saken du viser til.