Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1357 (2022-2023)
Innlevert: 13.02.2023
Sendt: 14.02.2023
Besvart: 24.02.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kan statsråden sjå for seg at kommunane der kostnadane med rensing ikkje står i stil med effekten, får hjelp av staten til å dekke kostnadane, eller får fritak frå reinsekravet, eventuelt, vil statsråden vera positiv til å endre avskrivingsreglane?

Begrunnelse

EU sitt vassdirektiv verkar (for ein lekmann) å opne for å dispensere frå miljøkrav, dersom kostnaden ved å implementere dei ikkje er proporsjonale med effekten. Mellom anna gjennom Vassdirektivet Artikkel 4, kapittel 4 a) ii), men og andre stadar. Innbyggarane i Stord Kommune er sterkt råka av direktivet sine krav til avløpsrensing, noko ein har gjort greie for i tidlegare spørsmål frå rep. Sigbjørn Framnes, dokument 15:2231 (2021-2022). Utføringa av rensepålegget vil påføra innbyggarane store kostnadar. Hovudgrepa (avløpsrenseanlegg) vil ikkje gi målbar effekt på tilstanden i resipienten, som er god.
Ein utfordring som forsterkar problemet er at kommunane normalt skriv av investeringar på maksimalt 40 år. Investeringar i VA har gjerne levetid på meir enn 100 år. Å endre avskrivingstida vil bidra til å senke kommunale gebyr, men og til ei meir rettferdig fordeling av kostnadar over generasjonane.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Rensning av avløpsvann er helt nødvendig. Avløpsvann inneholder blant annet fosfor, nitrogen, organisk stoff, bakterier, virus, miljøgifter, så vel som avfall, som av ulike grunner havner i avløpssystemet. Uten rensning vil alt dette kunne slippes rett ut i naturen, til skade for miljø, mennesker og verdiskapning. Det er også store brukerinteresser knyttet til vann.
I utgangspunktet skal utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser gjennomgå primærrensning og sekundærrensning. Kravene følger av forurensningsforskriften, og jeg kommer ikke til å legge opp til automatisk fritak fra kravene for noen typer kommuner. Overholdelse av kravene er viktig for miljøet.
Kommunen er ansvarlig for bygging, drift og vedlikehold av kommunale avløpsanlegg. Kommunen kan kreve dekning av kostnadene etter selvkost gjennom vann- og avløpsgebyret i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale. Dette mener jeg er en god ordning. Kommunen kan også velge å finansiere utbygging gjennom ordinære budsjettmidler. Dersom staten skal gå inn å dekke kostnadene ved enkelte anlegg vil det bryte med forurenser betaler prinsippet.
Som representanten er inne på, påvirker avskrivingstiden i selvkostregnskapet størrelsen på gebyret. Det følger av selvkostforskriften at avskrivningen skal skje over det utnyttbare levetiden til anlegget. Altså kan kommunene basere gebyrene på avskrivningstider som varer lengre enn 40 år, dersom anlegget har en forventet levetid utover dette. Derimot må kommunene legge til grunn en avskrivningstid for renseanlegg på maksimalt 40 år i årsregnskapet, av hensyn til at avdragstiden på kommunens lån ikke skal være for lang.
For øvrig vil de samlede rentekostnadene øke når avskrivingstiden i selvkostregneskapet øker. Det vil si at samlede kostnader for nåværende og fremtidige innbyggere blir større, selv om det utjevnes over flere år.
Regelverket gir altså kommunene anledning til å benytte lange avskrivningstider for å redusere gebyrene til innbyggerne, og det ligger til kommunene om de vil benytte dette handlingsrommet. Kommunene må imidlertid veie dette opp mot budsjettmessige og administrative hensyn.