Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1362 (2022-2023)
Innlevert: 14.02.2023
Sendt: 14.02.2023
Besvart: 17.02.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Vil statsråden vurdere å inkludere ungdom som ikke har fullført videregående opplæring, og som selv har skaffet seg arbeid, i målgruppen for Oppfølgingstjenesten, slik at også disse ungdommene kan få rett til oppfølging og veiledning inn mot videregående opplæring, og mener statsråden i så fall at det ville være riktig å øke ressursene til OT slik at de får muligheten til å gjøre et godt, kvalitativt arbeid som igjen kan bidra til økt gjennomføring av videregående opplæring?

Begrunnelse

Målet til Oppfølgingstjenesten (OT) er å hjelpe ungdom til å gjennomføre sin videregående opplæring. I forskrift til opplæringsloven § 13-1 er målgruppa til OT definert som alle ungdommer som er utenfor opplæring og arbeid. Grunnen til at ungdommer ikke er i opplæring eller arbeid kan være fordi de ikke har søkt om plass i videregående opplæring, har takket nei til plass eller har avbrutt opplæringen i løpet av skoleåret. OT skal ha oversikt over alle ungdommer i målgruppen, etablere kontakt og gi de tilbud om veiledning, opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak.
Mange av de som ikke er i OTs målgruppe, som for eksempel de som er i arbeid, har mange spørsmål og behov for oppfølging om utdanningsveien videre. Flere fylker bistår, gjennom OT, både ungdom og bedrifter selv om de ikke tilhører målgruppen.
De som i dag står i et arbeid og er synlig på OT-statistikken til UDIR er de som OT har bidratt til har fått seg et arbeid. Alle andre som er i arbeid er ikke med i statistikken. Per juni 2022 var det 523 ungdommer i førstnevnte kategori. I tillegg var det 3 990 ungdommer som selv har ordnet seg et arbeid og som da per definisjon ikke er i OTs målgruppe. Det er ingen nedre grense på timer per uke for å registrere ungdommen «i arbeid». Ved utvidet målgruppe til OT til 15-24 år antas det at denne gruppen vil øke betydelig.
De over 3 990 ungdommene som i dag er mellom 16-21 år og som ikke har fullført sin videregående opplæring og som er i et arbeid, har tatt et initiativ til å arbeide og arbeidsgiver er ofte også lærebedrifter. Her burde det vært et stort potensial for økt gjennomføring av videregående opplæring.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det er viktig at ungdom og unge voksne ikke faller ut av skole eller arbeid. Derfor er jeg glad for at vi har regler og systemer som er med på å sikre at de som faller utenfor, følges opp. Oppfølgingstjenesten er med på å bidra til nettopp dette. Jeg viser også til at alle fylkeskommuner skal ha et tilbud om gratis karriereveiledning for alle som er bosatt i fylket, som kan gi veiledning om utdannings- og yrkesvalg.
Målet med oppfølgingstjenesten er at unge utenfor opplæring og arbeid skal følges opp, bli kvalifiserte og bli motiverte til videregående opplæring eller ordinært arbeid. For at den enkelte skal kunne regnes for å være «i arbeid» etter regelen, er det en forutsetning at arbeidsforholdet er av en viss varighet og har et visst omfang. Det må også ses på om arbeidet er egnet til å gi, eller å bidra til på sikt å gi, den enkelte en varig tilknytning til arbeidslivet. Det er dermed ikke slik at alle arbeidsforhold, uavhengig av omfang og art, innebærer at den enkelte faller utenfor oppfølgingstjenestens målgruppe.
Oppfølgingstjenesten har allerede et stort ansvar. I høringen av forslaget til ny opplæringslov høsten 2021 ble det i tillegg foreslått å utvide målgruppen, slik at man er omfattet av oppfølgingstjenesten fram til utgangen av det året man fyller 24 år. Vi jobber nå med å følge opp høringen, og forslag til ny opplæringslov blir fremmet for Stortinget denne våren.