Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1367 (2022-2023)
Innlevert: 14.02.2023
Sendt: 15.02.2023
Besvart: 27.02.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Er olje- og energiministeren enig eller uenig i Finnmark Arbeiderpartis vedtak om å kreve videre utredninger før Equinors søknad behandles, og vil statsråden sørge for en ekstern utredning av mulighetene for karbonfangst- og lagring?

Begrunnelse

Finnmark Arbeiderparti har vedtatt en uttalelse om elektrifisering av Melkøya som peker på at det er nødvendig å utrede alternativer til elektrifisering med kraft fra nettet, deriblant karbonfangst- og lagring. Equinor har påstått at dette er svært dyrt, men disse anslagene er trukket i tvil ved sammenligning med andre prosjekter. Equinor går samtidig med gigantiske overskudd og har god råd. Å pålegge videre utredninger vil bety at regjeringen ikke kan godkjenne den omsøkte endringen i PUD/PAD slik den foreligger.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Rettighetshaverne har over flere år planlagt Snøhvit Future-prosjektet som innebærer økt gassproduksjon og omlegging av energiforsyningen på Hammerfest LNG. Etter å ha tatt investeringsbeslutning for prosjektet, leverte rettighetshaverne 20. desember 2022 søknad om godkjenning av endret plan for utbygging og drift og endret plan for anlegg og drift for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG til Olje- og energidepartementet.
Snøhvit Future-prosjektet krever også konsesjoner etter energiloven for å bli gjennomført. Departementet har klagen på konsesjonen gitt Statnett i 2015 på utvidelsen av transmisjonsnettet fra Skaidi til Hyggevatn transformatorstasjon i Hammerfest til behandling. Equinor har videre søkt om anleggskonsesjon etter energiloven for en ny nettforbindelse fra Hyggevatn transformatorstasjon til Melkøya. Norges vassdrags- og energidirektorat har denne søknaden til behandling. Disse nettprosjektene er en forutsetning for gjennomføring av utbyggingsplanene knyttet til Snøhvit Future-prosjektet.
Planleggingen av utbyggingsprosjekter i petroleumsvirksomheten følger en trinnvis prosjektutviklingsprosess, basert på etablert industripraksis, hvor formålet er å identifisere den beste utbyggingsløsningen og etablere et godt beslutningsgrunnlag for å ta en eventuell investeringsbeslutning. Trinnvis prosjektutvikling innebærer at det gjennom planleggingsfasen er flere milepæler hvor rettighetshaverne velger de beste tekniske og økonomiske løsningene og beslutter om prosjektet skal videreføres eller stanses. Gjennom denne prosjektutviklingsprosessen modner rettighetshaverne gradvis fram prosjektet og reduserer med det også usikkerheter.
Rettighetshaverne har som en del av planleggingen av Snøhvit Future-prosjektet vurdert ulike alternativer til drift med kraft fra nettet. CO₂-håndtering på gassturbinene, samt ulike kombinasjoner av kraft fra nettet og karbonfangst og -lagring er vurdert. En løsning med CO₂-håndtering på gassturbinene på LNG-anlegget er blant annet studert. Studiene viser at en slik løsning har svært høye tiltakskostnader og er svært ulønnsom. Et anlegg for fangst- og lagring av CO₂ vil være stort, komplekst og kostnadskrevende. Arealbehovet er så stort at det ville kreve en betydelig utvidelse av Melkøya. Energibehovet vil øke betydelig; det må installeres to ekstra gassturbiner for å drifte fangstanlegget. LNG-anlegget må stenges ned i et halvt år, mens anlegget bygges ut, med de konsekvensene det har i form av utsatt gassproduksjon. Det vil ikke være kapasitet i dagens CO₂-rør og -lagringsbrønner til å håndtere den betydelige økningen i CO₂-volumene fra fangstanlegget. Det må derfor legges et nytt rør og bores nye injeksjonsbrønner. Det er også usikkert om dagens lager på Snøhvitfeltet kan benyttes til denne lagringen.
Rettighetshaverne har videre vurdert en løsning med omlegging til kraft fra nettet for å erstatte kraften fra dagens gassturbiner og at det installeres gassfyrte kjeler med CO₂-håndtering for varmeproduksjon. Dette alternativet ble lagt bort av rettighetshaverne fordi det, sammenliknet med omlegging til kraft fra nettet på hele LNG-anlegget, ville være et mer komplekst prosjekt med risiko for økte kostnader. Løsningen ville ha ført til et lavere behov for kraft fra nettet, men det ville også med denne løsningen være nødvendig med en ny 420 kV-linje fra Skaidi til Hyggevatn transformatorstasjon i Hammerfest, og en ny 132 kV-linje fra Hyggevatn til Melkøya.
De alternative utbyggingsløsningene som rettighetshaverne har utredet, er alle vurdert som ulønnsomme. Rettighetshaverne har derfor valgt bort denne typen løsninger før investeringsbeslutningen, og de er ikke en del av utbyggingsplanen som er lagt fram for godkjennelse. Det er de søknadene rettighetshaverne har sendt inn til myndighetene for godkjenning som departementet nå skal ta stilling til i henhold til regelverket – ikke alternative løsninger som CO₂-håndtering.
Jeg har merket meg uttalelsen fra årskonferansen i Finnmark Arbeiderparti og tar den med i det videre arbeidet med behandlingen av søknadene.