Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1369 (2022-2023)
Innlevert: 14.02.2023
Sendt: 15.02.2023
Besvart: 23.02.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Vil regjeringa 1) skalera opp støtta til lokale aktørar i hjelpearbeidet etter jordskjelvet i Syria og 2) sørga for at pengar kan kanaliserast via aktørar som UD allereie har strategiske partnarskapsavtalar med, og slik raskt sikra ressursar til lokale aktørar?

Begrunnelse

Dødstala etter det katastrofale jordskjelvet i Tyrkia og Syria held fram med å auka. Situasjonen i Syria er framleis svært vanskeleg med tanke på å få skalert opp hjelpearbeidet. I ein situasjon der Russland si blokkering i Tryggingsrådet har avgrensa tilgangen til område utanfor regimet sin kontroll både i nordaust og nordvest, samtidig som Assad-regimet legg byråkratiske hindringar i vegen for humanitær hjelp over frontlinjene, er det avgjerande at hjelp blir kanalisert via lokale aktørar som har betre tilgang gjennom kommersielle grenseovergangar og allereie er i gang med storstilt hjelpearbeid. I ein felles uttale frå lokale syriske organisasjonar er det tydeleg at samtidig som dei har stor kapasitet til å respondera, har ikkje pengane kome fram til aktørane i front av responsen.
Norske sivilsamfunnsorganisasjonar som har strategiske partnarskapsavtalar med UD er bekymra over avgrensingene desse avtalane paradoksalt nok fører til i arbeidet med å auka innsatsen via lokale partnarar i Syria. Det vert løyvt pengar til Syria, men organisasjonar med strategiske avtalar får ikkje tilgang til desse, men blir bedt om å bruka fleksible pengar som ligg i avtalane. Organisasjonane har derimot ein kapasitet langt utover det dei fleksible midla utgjer og har kanalar som gjer at hjelpa raskt kan nå dei som faktisk er til stades på bakken og jobbar akkurat no.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg viser til mitt svar på representanten Fiskaas spørsmål av 10. februar 2023 (nr. 1298) om støtte til de jordskjelvrammede i Tyrkia og Syria.
Regjeringen annonserte 6. februar, samme dag som skjelvene, 150 millioner kroner i humanitær støtte til Tyrkia og Syria. Fredag 17. februar besluttet regjeringen å øke støtten til jordskjelvresponsen fra 150 til 250 millioner kroner.
Både den opprinnelige og den økte norske støtten kanaliseres gjennom FN-systemet, Røde Kors-bevegelsen og de norske humanitære organisasjonene Utenriksdepartementet har strategiske partnerskapsavtaler med.
Valg av kanal for den norske støtten gjøres basert på hvilke organisasjoner som er til stede der behovene er størst i de katastroferammede områdene, deres evne til å svare på de faktiske behovene og deres kapasitet til å yte umiddelbar bistand. Det er i så måte naturlig å bruke lokale partnere der dette er mulig.
De aller fleste av våre norske og internasjonale humanitære samarbeidspartnere benytter lokale organisasjoner for å gjennomføre aktivitetene.
Flere norske organisasjoner hadde før skjelvene tilstedeværelse i Syria, både i opprørskontrollerte og regjeringsstyrte områder. Organisasjoner med strategiske partnerskapsavtaler har fått sine søknader om bruk av fleksible midler innvilget fortløpende. Mange av disse samarbeider med lokale partnere for å få bistanden frem til dem som trenger den mest.
FN-systemet jobber også via lokale partnere. Begge FNs humanitære landfond for Syria som Norge så langt har gitt 60 millioner kroner, støtter lokale organisasjoner direkte.
Røde Kors-bevegelsen som er en av våre partnere i jordskjelvresponsen, bygger sin struktur nettopp på lokale lag og foreninger som gir god innsikt i og evne til å respondere på behov i de rammede områdene.