Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1427 (2022-2023)
Innlevert: 15.02.2023
Sendt: 20.02.2023
Besvart: 24.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden sitte stille og se på at Statens legemiddelverk bryter loven og dermed hindrer at norske hjertesviktpasienter med bevart pumpefunksjon får tilgang til ny og viktig behandling, og hva er årsaken til at statsråden legger en helt annen lovforståelse til grunn enn LHL?

Begrunnelse

Vi har nå vært i dialog med LHL, som hevder at lovforståelsen er entydig. Overlege og professor emeritus Lars Gullestad ved Rikshospitalet stiller seg også uforstående til at SLV bruker så lang tid på en slik sak. For disse hjertesviktpasientene har det ikke vært tilgjengelig medisiner som kan påvirke sykdomsforløpet, men nå vet vi at det finnes. Det er søkt om refusjon for disse pasientene i april 2022, men det er fortsatt ikke fattet vedtak om refusjon, til tross for at dataene er gode og det skulle vært tilgjengelig i høst. Både Gullestad og pasientene stiller seg uforstående til saksbehandlingen og at dette skal ta så lang tid. Det hører med til historien at både i Sverige og i Danmark har får man nå refundert disse legemidlene.
Vi har gjentatte ganger påpekt denne sendrektigheten fra SLV. I skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren, besvart 17.11.22, spør jeg om det er riktig at pasientene skal vente unødvendig lenge på behandling på grunn av svikt i systemet. Helseministeren avslutter sitt svar med å si «Legemiddelverket forventer å avslutte vurderingen innen 180 dager etter oppstart.» 17.11.22 var allerede den lovfestede fristen for vedtak passert. SLV bekreftet at opplysninger var mottatt 02.05.22. Jeg stilte helseministeren videre et spørsmål i spørretimen 07.12.22 om hvorvidt hun forsvarer lovbrudd i henhold til overnevnte lov. Svaret på dette spørsmålet var «Legemiddelverket har opplyst at saksbehandlingen i denne saken startet i september i år, og at de forventer å avslutte vurderingen innen 180 dager etter oppstart.» Dette svarer ikke på spørsmålet knyttet til lovfestet frist og hvorvidt man forsvarer lovbrudd.
Loven sier: «Vedtak etter § 14-8 skal fattes senest 180 dager etter at Statens legemiddelverk har mottatt opplysninger etter § 14-10 Tidsfrist i Forskrift om legemidler til mennesker (legemiddelforskriften).

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som jeg skrev i mitt svar til representanten Bård Hoksrud 17. november 2022 har det vært en kraftig økning i antall nye legemidler og indikasjonsutvidelser de siste årene, noe som også har medført stadig flere oppdrag om metodevurderinger til Legemiddelverket. Dette har bidratt til at metodevurderingsprosessen av kapasitetsmessige grunner tar lengre tid enn ønsket, både for legemidler som vurderes i system for Nye metoder og legemidler der folketrygden har finansieringsansvaret.
Legemiddelverket har ansvar for metodevurderinger både innenfor spesialisthelsetjenesten og for blåreseptområdet. I 2022 fattet Legemiddelverket totalt 100 beslutninger om finansiering av legemidler over folketrygden. Antall beslutninger var høyere enn gjennomsnittet de siste fire årene. I tillegg ble det levert på 75 oppdrag fra Bestillerforum i System for nye metoder i 2022. Også dette er en økning sammenlignet med tidligere år. Fra juni til desember 2022 ble køen av metodevurderinger for spesialisthelsetjenesten likevel halvert. For å øke Legemiddelverkets kapasitet, er Legemiddelverkets metodevurderings-kapasitet styrket med 10 millioner kroner i budsjettet for 2023. Dette skal bidra til at pasienter raskere kan få tilgang til ny, kostnadseffektiv behandling, samtidig som det bidrar til at legemiddelforskriftens krav til saksbehandlingstid overholdes.
Som jeg videre skrev i mitt svar til representanten Bård Hoksrud 17. november 2022, vil en beslutning om hvorvidt nye legemidler eller nye indikasjoner (bruksområder) skal dekkes av blåreseptordningen tas av Legemiddelverket, dersom budsjettkonsekvensen er under fullmaktsgrensen. Dersom beregnet utgiftsvekst for folketrygden vil bli over 100 mill. kroner minst ett av de fem første årene med refusjon, kreves Stortingets samtykke før det kan innvilges forhåndsgodkjent refusjon. Beregningen av budsjettkonsekvenser omfatter samlet bruk innenfor hver indikasjon, fratrukket eventuelt bortfall av refusjonsutgifter til konkurrerende legemidler med samme målgruppe.
Jeg er informert om at Legemiddelverket vurderer behandlingen som kostnadseffektiv for den aktuelle pasientpopulasjonen, men at de samlede budsjettkonsekvensene ved å utvide refusjon til gruppen med bevart pumpefunksjon vil overstige fullmaktsgrensen. Refusjon vil dermed kreve Stortingets samtykke. Jeg avventer nå Legemiddelverkets oversendelse av saken til departementet i medhold av legemiddelforskriften § 14-7 fjerde ledd.