Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1397 (2022-2023)
Innlevert: 16.02.2023
Sendt: 17.02.2023
Besvart: 24.02.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): I forkant og under rovdyrjakt settes det ut ulovlige viltkameraer, feller og åter som også kan være giftige. Dette medfører at rovdyr drepes ulovlig og uten tillatelse. Det kan også være store mørketall her som er svært alvorlig i en situasjon med storstilt tap av biologisk mangfold. Myndighetene følger dette ikke godt nok opp i dag.
Hva vil regjeringen gjøre for å få oversikt over omfanget av disse ulovlighetene, og for å motarbeide ulovlig jakt og utsettelse av ulovlige kameraer, feller og åter?

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at vi vil styrke innsatsen mot miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt. Jeg vil understreke at jeg ser svært alvorlig på miljøkriminalitet, inkludert faunakriminalitet slik som ulovlig avliving av rovdyr. Ulovlig etterstrebelse kan gjøre forvaltningen av fåtallige arter vanskelig og mindre målrettet.
Jeg er opptatt av at lovverket om jaktutøvelsen etterfølges i gjennomføring av lovlig jakt, felling og fangst. Det er mange grunner til at ulike avlivingsmetoder ikke skal brukes, blant annet knyttet til dyrevelferd. Det er viktig å presisere at det er tillatt å bruke feller til fangst av enkelte viltarter, inkludert rovvilt. Bruk av viltkamera er et lovlig virkemiddel i jaktutøvelse, for eksempel ved gjennomføring av skadefelling, kvotejakt eller lisensfelling av rovvilt. Erfaringene viser at bruk av slike kameraer kan være ressursbesparende for eksempel i forbindelse med skadefellingsforsøk på rovdyr som gjør skade på husdyr eller tamrein. Selvfølgelig er det slik at dersom kamera og metoder som nevnt over skal brukes, så må det skje i samsvar med gjeldende regelverk. Ulovlige feller eller ulovlig bruk av feller er selvsagt ikke tillatt, og det samme gjelder bruk av åter som er satt inn med gift.
Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan. De viktigste oppgavene til SNO er kontroll, tilsyn, informasjon og veiledning. Når det gjelder å avsløre og forhindre skjult faunakriminalitet, også knyttet til store rovdyr, utfører SNO et svært omfattende arbeid. For det første driver SNO utstrakt oppsynsvirksomhet. I dette inngår uniformert tilstedeværelse og lovlighetskontroller knyttet til miljølovverket. SNO driver i tillegg både registrering og dokumentasjon, skjøtsel og tilrettelegging. I alt feltarbeid som utføres av personell i SNO vil også eventuell miljøkriminalitet som oppdages følges opp.
For å følge opp at lovverket rundt jaktutøvelsen etterleves, har SNO via naturoppsynsloven og rovviltforskriften anledning å sjekke fellingssted for påskutt og avlivet rovvilt. For bjørn og ulv kontrolleres fellingssted for så godt som alle felte dyr. Ved denne type kontroll undersøkes blant annet jegerdokumentasjon og forhold rundt fellingen, herunder jaktutøvelsen.
Det er et ressursspørsmål knyttet til omfanget av kontroll og tilsyn som kan utføres. Det er derfor viktig at publikum sier fra dersom det er mistanke om ulovligheter i naturen. Miljødirektoratet har en egen nettside der publikum kan komme med tips. Tips der det er mistanke om pågående miljøkriminalitet vil prioriteres av SNO. Tips følges opp og kan resultere i anmeldelse. SNO er en tilsynsmyndighet. Det er politiet, og ikke SNO, som etterforsker saker knyttet til miljøkriminalitet. De siste to årene har SNO anmeldt 12 forhold knyttet til blant annet ulovlig jaging, forstyrrelser og uttak av fredet vilt, samt 57 forhold for brudd på viltlovens regler om utøvelse av jakt og fangst. SNO har også anmeldt flere forhold så langt i 2023. Hvor åpen miljøforvaltningen kan og bør være med informasjon om pågående saker, er avhengig av den enkelte saken. Det vil ikke alltid være hensiktsmessig med hensyn til en nært forestående anmeldelse eller pågående etterforskning å synliggjøre all informasjonen som foreligger. Jeg vil også nevne at det lenge har vært god dialog og samarbeid mellom SNO, politiet og Økokrim. Dette ble ytterligere fulgt opp i 2021, da det ble inngått en avtale mellom Miljødirektoratet og Politidirektoratet om å styrke samarbeidet mot miljøkriminalitet.
En ting er å avsløre ulovligheter som allerede er begått, en annen er å forhindre at ulovligheter begås gjennom forebygging. I dette arbeidet er mange aktører viktige. I forkant av oppstart av lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen avholdes det for eksempel informasjonsmøter der blant andre SNO deltar, sammen med statsforvaltere, miljøkrimkoordinatorer i berørte politidistrikt, Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), berørte jaktlag og svenske forvaltningsmyndigheter, for å informere om lovverk, kontroll med jaktutøvelse og administrasjon av lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen. I tillegg vil jeg nevne at SNO for eksempel bidrar inn i kurs som NJFF holder, der det informeres om SNO sin rolle og lovverket.
Dette viser at det gjøres mye både for å avsløre og forhindre miljøkriminalitet. Likevel er det mest sannsynlig mørketall. Det er derfor viktig at miljøforvaltningen fortsetter å arbeide med tematikken for å få oversikt over omfanget og søke å forhindre denne kriminaliteten. Jeg vil også vise til at miljøforvaltningen er godt i gang med oppfølgingen av stortingsmeldingen om miljøkriminalitet fra 2020. Som en del av dette, vurderer forvaltningen økte strafferammer og andre lovendringer som kan bidra til å forhindre miljøkriminalitet. Arbeidet omfatter blant annet overtredelser av naturmangfoldloven og viltloven, som regulerer uttak av ville dyr fra naturen. I tillegg pågår det et revisjonsarbeid av viltloven. Dette skjer i et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.