Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1399 (2022-2023)
Innlevert: 17.02.2023
Sendt: 17.02.2023
Besvart: 22.02.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Vil justisministeren ta eit snarleg initiativ til å sørge for at UDI kan innvilge utsett utreise/suspensjon av utreiseplikt frå Noreg for personar frå Tyrkia som har midlertidig opphaldsløyve i Noreg, og er i ein situasjon der deira næraste i heimlandet er råka av jordskjelvkatastrofen natt til 6. februar?

Begrunnelse

Jordskjelvet i Tyrkia og Syria natt til 6. februar er den verste naturkatastrofen i vår del av verda på hundre år. 41.000 er så langt stadfesta omkomne, og dei materielle øydeleggingane er enorme. FN oppmodar innstendig om at alle land gjer det ein kan for å hjelpe folk i Tyrkia og Syria i den fortvila situasjonen dei no lever i.
Avisa Firda omtaler 16/2 ei sak om ei ung tyrkisk kvinne som er voluntør i ein kommune i Sunnfjord, og som har visum som går ut i april etter å ha vore i Noreg som voluntør i snart eitt år. Ho har ingen heim i Tyrkia å kome attende til, fordi mora sin heim er øydelagd i jordskjelvet.
Kvinna har sidan jordskjelvet hatt dialog med UDI om høva til å få forlenga oppholdet i den fortvilte situasjonen ho er i utan nokon heim å reise attende til i Tyrkia, men UDI opplyser at dei innanfor dagens regelverk ikkje har høve til å gi forlenga opphald. UDI skriv at «Regelverket er politisk bestemt, og så langt har ikke norske myndigheter besluttet å gi utsatt utreise eller opphold for personer som er berørt av jordskjelvet.» (Firda 16/2). Eg legg til grunn at denne vurderinga ikkje utan vidare gjeld jordskjelv-råka personar frå Syria, pga. eigne reglar som allereie gjeld for Syria.
Eg vil innstendig oppmode Justisministeren om å gi UDI høve til å kunne gi utsett utreise eller opphald for personar frå Tyrkia som er i ein situasjon der deira næraste i heimlandet er råka av jordskjelvkatastrofen. Å gjere eit slikt grep, bør vere ein sjølvsagt del av den samla innsatsen Noreg gjer for å hjelpe folk som er ramma av den verste naturkatastrofen i vår del av verda i moderne tid.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg har stor forståelse for den fortvilelsen utlendinger som befinner seg i Norge, men som likevel er berørt av jordskjelvet, nå føler. Noen har kanskje mistet pårørende, bolig og eiendeler. Det er naturlig i en slik situasjon at man ikke umiddelbart ønsker å reise tilbake til de rammede områdene.
Regelverket gir imidlertid lite fleksibilitet i slike tilfeller. Schengenvisum kan etter visumforordningen, som Norge er bundet av, gis for maksimalt 90 dager i løpet av en periode på 180 dager. Det er ikke anledning til å forlenge visumtiden utover dette, og Norge kan ikke etablere egne regler om den totale varigheten av et Schengenvisum. Dersom en person har Schengenvisum for en kortere periode enn 90 dager, kan imidlertid visumtiden forlenges opptil 90 dager. Slik forlengelse skjer etter en konkret vurdering og kan også gis til personer som nå er hardt rammet av jordskjelvet.
Utlendinger som ønsker å oppholde seg mer enn 90 dager i Norge må søke om en midlertidig oppholdstillatelse. Søkeren må fylle de alminnelige vilkårene for slik tillatelse, enten det dreier seg om familieinnvandring, arbeid eller studier. Dersom utlendingen har en oppholdstillatelse som kan fornyes, må utlendingen sørge for å søke fornyelse før tillatelsen utløper.
Det er i dag ikke planlagt regelverksendringer for å gi forlenget eller ordinær oppholdstillatelse til personer som er berørt av jordskjelvet i Tyrkia eller Syria. Vanskelige forhold i hjemlandet som ikke er relatert til utlendingens sikkerhetssituasjon, kan i seg selv ikke danne grunnlag for oppholdstillatelse i Norge. Det er dessverre svært mange mennesker i verden som opplever store naturkatastrofer eller som har generelt vanskelige bo- og levevilkår i hjemlandet. Det vil ikke være bærekraftig å etablere egne oppholdsgrunnlag i Norge for alle som er i en slik situasjon.