Grete Wold (SV): I følge FNs flyktningkonvensjon vil et returland som har fattet et opphørsvedtak som ikke er i samsvar med opphørsreglene i konvensjonen, beholde plikten til å gi beskyttelse også etter tvangsreturen.
Er dette også regjeringens forståelse av forpliktelsene?
Begrunnelse
Flyktningkonvensjonen inneholder en «dobbeltgaranti» for at flyktningstatus skal kunne opphøre: For det første må forholdene som førte til at personen ble anerkjent som flyktning ha opphørt. I tillegg må flyktningens hjemland være i stand til å beskytte flyktningen. Det er statlige myndigheter i hjemlandet som må være i stand til å gi denne beskyttelsen. Beskyttelse fra ikkestatlige aktører er ikke tilstrekkelig.
Når det tildeles status etter den internasjonale standarden i Flyktningkonvensjonen kan ikke nasjonale regler begrunne bortfall/opphør av en internasjonalt sikret status annet enn etter konvensjonens regler i art. C som forutsetter frivillighet fra den det gjelder. Det betyr at den medlemsstat som innvilger beskyttelse etter konvensjonen har ansvaret for flyktningens sikkerhet helt til alternativ trygghet overtar som f.eks. nytt statsborgerskap eller permanente oppholdsrettigheter innvilges.