Marie Sneve Martinussen (R): Finansministeren varslet nylig at regjeringa i revidert nasjonalbudsjett vil oppjustere nivået på bevilgningene i statsbudsjettet for 2023 i tråd med økte anslag for pris- og lønnsvekst.
Hvor stor anslås den tilsvarende underreguleringen å ha vært i 2022-budsjettet, både målt i kroner og i prosent, for ulike deler av det offentlige tjenestetilbudet og for mottakere av underregulerte ytelser, og vurderer statsråden at det er behov for å også kompensere for forrige års underregulering?
Begrunnelse
I media har det den siste tiden versert ulike anslag om at statsbudsjettet for 2023 mangler om lag 25 milliarder kroner på grunn av at budsjettet var basert på det man nå må anta er urealistisk lave anslag for pris- og lønnsveksten i inneværende år. Dette gapet har statsråden varslet at man vil gjøre noe med i revidert nasjonalbudsjett, for å sørge for at budsjettet ikke blir strammere enn det som var meningen og at utviklingen i det offentlige tjenestetilbudet og nivået på en del ytelser blir om lag som forutsatt i det vedtatte statsbudsjettet.
I svar på spørsmål 845 til Statsbudsjettet 2023 fra Høyres fraksjon, betegner Finansdepartementet det å bruke for lave anslag for pris- og lønnsveksten i statsbudsjettet som å gi «en varig svekket årlig økonomisk handlefrihet» for de områdene som rammes, dersom det ikke senere kompenseres. Med unntak av den vedtatte og varslede styrkingen av helseforetakenes budsjett for hhv 2022 og 2023, og fjorårets delvise oppjustering av satsene for sosialhjelp, har ikke regjeringa gitt inntrykk av at man vil komme med tilsvarende kompenserende grep for andre områder av statsbudsjettet, som det er grunn til å tro at har vært like hardt rammet av fjorårets underregulering som helsesektoren.