Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1404 (2022-2023)
Innlevert: 17.02.2023
Sendt: 17.02.2023
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 24.02.2023 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre bestanden av brisling i Oslofjorden, som er en nøkkelart for en levedyktig bestand av arter som blant annet torsk og flere arter av sjøfugl?

Begrunnelse

Økosystemet i Oslofjorden er i krise. Det skyldes en kombinasjon av varmere klima, avrenning fra landbruket, forurensning fra kloakk og avløp med mer. Brislingen, en liten sild, er en nøkkelart i Oslofjordens økosystem. Over de siste tiårene er fangstene, og da bestanden av brisling, kraftig redusert. Samtidig er det ingen som følger med på utviklingen. Havforskningsinstituttet (HI) overvåker brisling flere steder langs kysten, men ikke i Oslofjorden. Brislingen er mat for en rekke arter som sliter i Oslofjorden. Fisket etter brisling i Oslofjorden er utdatert med tanke på kunnskapen vi har om arten. Nyere forskning, på blant annet genetikk, viser at brisling finnes i mange ulike bestander. Norske fjorder har en egen genetisk variant og mye tyder på at Oslofjorden har sin helt egen bestand.
Fisket på brisling, som reguleres med kvoter, har ikke tatt hensyn til dette. De store kvotene for brisling er satt samlet for hele Skagerrak og Nordsjøen. Det betyr at en brislingkvote for store havområder kan fiskes på en liten bestand i Oslofjorden. Over de siste tiårene bestanden, kraftig redusert. Samtidig er det ingen som følger med på utviklingen. Havforskningsinstituttet (HI) overvåker brisling flere steder langs kysten, men ikke i Oslofjorden. Samtidig gis det dispensasjon for å fiske i fredningstiden fra (1. januar til 30. juni) for kystbrisling når næringen selv, Norges Sildesalgslag, søker om det.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Både Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet følger utviklingen til brislingbestanden i Oslofjorden. Havforskningsinstituttet gjennomførte senest i desember 2022 et tokt i Oslofjorden for å få oppdatert kunnskap om bestanden. Under toktet ble det observert gode mengder av både sild og brisling. Havforskningsinstituttet får også tilsendt stikkprøver fra fangstene i brislingfisket, og prøvene fra 2021 var dominert av relativt gammel fisk på to år og eldre. At en relativt kortlivet fisk som brisling får bli gammel, er positivt.
Stortingsrepresentanten har imidlertid rett i at det ikke er en egen kvote for brislingfisket i Oslofjorden, slik det er for vestlandsfjordene og Trondheimsfjorden. Brislingfisket i Oslofjorden har vært svært begrenset de siste årene og Fiskeridirektoratet har ikke ansett det nødvendig å kvoteregulere fiskeriet. Fiskeridirektoratet følger med på utviklingen i fisket og vil vurdere behovet for kvoteregulering også i Oslofjorden, dersom fisket tar seg opp. Samtidig betyr ikke dette at fisket etter brisling i Oslofjorden er uregulert. Fisket reguleres av en rekke regler som har som formål å sikre en bærekraftig utnyttelse av bestanden, herunder minstemål, fartøystørrelse og bifangstbegrensninger.
Noe av fisket etter brisling i Oslofjorden foregår i januar, som er den første måneden i fredningstiden for kystbrisling som varer fra 1. januar til 31. juli. Fiskeridirektoratet har de senere årene innvilget dispensasjon til å fiske et begrenset kvantum på 300 tonn i januar. Havforskningsinstituttet har ikke funnet noe som tyder på at et slikt begrenset kvantum vil ha en negativ påvirkning på bestanden. Videre gir dette mulighet til å fiske på de eldste årgangene. Fredningsbestemmelsene er satt for å verne brislingen i gyteperioden, men bestanden er antatt å ha den viktigste gyteperioden i mai-juni. Et begrenset fiske i januar vurderes dermed som forsvarlig.