Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:1435 (2022-2023)
Innlevert: 20.02.2023
Sendt: 20.02.2023
Besvart: 27.02.2023 av statsminister Jonas Gahr Støre

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Er statsministeren enig med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, som i praksis mener det skal utvises forståelse for land som ikke fordømmer Russlands invasjon og som har militært samarbeid med landet?

Begrunnelse

Norge gir indirekte og direkte bistand til Sør-Afrika og til en rekke andre land som ikke har fordømt Russlands brutale krig mot Ukraina. Blant de områdene norsk bistand finansierer i Sør-Afrika er styresett, sivilt samfunn, konfliktforebygging og utdanning, i tillegg til blant annet helse og miljø. Sør-Afrika har tatt et tydelig valg i å forsterke det sikkerhetspolitiske samarbeidet med Russland og Kina, gjennom en felles marineøvelse utenfor landet. Denne øvelsen er kun «tankevekkende i forhold til den dialogen vi skal ha med landet», ifølge utviklingsminister Tvinnereim.
Dersom norske skattepenger er med på å finansiere prosjekter i land som i praksis støtter Russlands ulovlige krig i Ukraina, har dette svært uheldige signaleffekter. Norge viser med dette at det er helt legitimt å ha tett samarbeid med autoritære regimer som invaderer naboland, uten at det har noen konsekvens for samarbeidet og økonomiske bevilgninger. Dette fremstår som et helt annet budskap enn det våre nærmeste allierte hadde under sikkerhetskonferansen i München forrige uke, der land som støtter president Putin politisk og militært ble fordømt av USA og Storbritannia.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge har tydelig fordømt Russlands folkerettsstridige og brutale krigføring i Ukraina. At stormakter grovt bryter folkeretten er ikke i noen lands interesse. Det gjør verden til et farligere sted. Disse vurderingene har vi understreket i FN og andre internasjonale fora, samt i direkte dialog med en rekke land, inkludert Sør-Afrika.
Regjeringen deler representantens bekymring for signalene Sør-Afrika sender ved å delta i en øvelse med Russland. Vi mener det er uklokt, og Norge advarer land mot å gjøre seg sikkerhetspolitisk avhengige av autoritære stater.
Innenfor folkerettens rammer er det samtidig et grunnleggende prinsipp at selvstendige stater står fritt til å utforme sin utenriks- og forsvarspolitikk, som også kan omfatte felles øvelser. Vi må erkjenne at ikke alle land i verden leser krigen i Ukraina på samme måte som oss, eller trekker de samme konklusjoner om hvilke konsekvenser den bør få for forholdet til Russland. Samtidig er det verdt å merke seg at ytterst få land gir støtte til Russlands krigføring.
I likhet med andre allierte er Norge opptatt av at Russland ikke skal nå frem med sitt falske narrativ om krigen i Ukraina. Solid internasjonal oppslutning om fordømmelsen av Russlands krigføring er viktig. En bredest mulig oppslutning om de grunnleggende prinsippene for internasjonalt samkvem, herunder prinsippene i FN-pakten, er klart i vår interesse.
For å lykkes med dette er det viktig at vi fortsetter å engasjere oss, og at vi ivaretar den profilen vi har bygget opp gjennom flere tiår. Vi skal være tydelige i vårt diplomati på at den brutale krigen i Ukraina ene og alene er Russlands ansvar. Samtidig skal vi være en troverdig og langsiktig partner for bærekraftig utvikling, demokrati og menneskerettigheter. Det er viktig for å ivareta utviklingslandenes tiltro til internasjonalt samarbeid, og for å unngå at mer autoritære krefter vinner frem i vårt fravær.
Derfor er jeg glad for det brede flertallet på Stortinget som stilte seg bak den ekstra støttepakken på fem milliarder for utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger. Det understøtter vårt budskap om at Norge står ved sitt engasjement for verdens fattige, og at vi er en partner også i kampen for å håndtere de negative utslagene av Russlands angrepskrig mot Ukraina.