Begrunnelse

Norges økonomi er ifølge Circularity Gap Report bare 2,4 prosent sirkulær. I overgangen til en sirkulær økonomi er det å holde allerede produserte varer i omløp over lenger tid vesentlig. Økt handel av brukte varer bør derfor være et mål i seg selv. Brukthandelloven utgjør i dag en hemsko for aktører som omsetter brukte tekstiler, fordi de omfattes av omfattes av omstendelige krav om løyvesøknad for ansatte, tidskrevende protokollføring av varer, og en karantenetid for varelager på 14 dager. Lovens utforming gjør at flere handelsbedrifter som vurderer å satse på å ta inn brukte varer, likevel dropper det i møte med kostnadsdrivende krav. Realiteten for mange brukthandelaktører innen klær og utstyr er at de taper i konkurransen mot nysalg-aktørene.
Næringskomiteen har nettopp behandlet et representantforslag om endring av brukthandelloven for å bedre sirkulær økonomi. Behandlingen viste stor enighet blant både høringsinstanser og komitémedlemmer om at loven bør revideres slik at næringsdrivende opplever det formålstjenlig og lønnsomt å velge brukthandel som del av sin forretningsløsning, og slik at loven legger til rette for at næringsdrivende kan utvikle forretningsmodeller som øker gjenbruk av produkter. Det var også enighet om at lovens intensjon om å hindre hvitvasking og heleri ved brukthandel bør innrettes mot bransjer utsatt for vinningskriminalitet og ikke hele brukthandelfeltet.
Komiteens flertall innstilte likevel på å ikke vedta forslaget, begrunnet i at Næringsdepartementet allerede har satt i gang et revideringsarbeid.