Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1450 (2022-2023)
Innlevert: 21.02.2023
Sendt: 22.02.2023
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 01.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Hva vil provenyeffekten være av å halvere eller fjerne forbrenningsavgiften for avfallsforbrenningsanlegg som tar i bruk karbonfangst og bruk (CCU), og er dette noe regjeringen vil vurdere å gjøre, hvilke andre virkemidler vil regjeringen igangsette for å sikre at flere kommuner investerer i karbonfangstanlegg ved sine forbrenningsanlegg, og hvordan vil regjeringen sikre at også andre aktører i norsk industri, samt forbrenningsanlegg, som fanger CO₂ skal få tilgang til å lagre CO₂ på norsk sokkel frem mot 2030?

Begrunnelse

1.1.2022 ble det innført avgift for forbrenning av restavfall 192 kr per tonn CO₂, eller 106 kr per tonn avfall. Avgiften ble økt fra 1.1.2023.
Et av formålene med avgiften er å incentivere til investeringer i karbonfangstteknologi ved avfallsforbrenningsanlegg. Det er fritak for CO₂-avgiften for forbrenningsanlegg med karbonfangst og lagring, men ikke for karbonfangst og bruk (CCU).
Carbon Centric er eksempelvis et av selskapene som nå ønsker å bygge karbonfangstanlegg til små og mellomstore forbrenningslinjer med utslipp av mellom 10 000 og 100 000 tonn CO2 i året. Frem til det er mulig med en permanent løsning for lagring av CO₂, tilbyr Carbon Centric flytende CO₂ til forbrukere (CCU).
Gjenbruk av bærekraftig CO₂ er positivt fordi det fortrenger fossil CO₂, kan inngå i nye produkter og kutte utslipp. Samtidig vil karbonfangst og bruk (CCU) etter hvert bidra til mer karbonfangst og lagring (CCS) gjennom teknologiutvikling, modning av markeder og verdikjeder samt kostnadsreduksjoner.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg er enig med deg i at det det er bedre å resirkulere CO₂ enn å produsere ny CO₂. Det er derfor dette inngår som en del av regjeringens arbeid med sirkulærøkonomi. Det er metodisk vanskelig å vite om resirkulert CO₂ også reduserer den totale bruken av CO₂ i verden. Vi har lang historie i Norge, og spesielt i Grenland, med å skille ut CO₂ fra industrielle prosesser. Yara er en stor aktør i dette markedet. Denne CO₂-en blir solgt som en innsatsfaktor til vannrensing, matvareproduksjon og bobler i øl og mineralvann. Markedet for CO₂ er globalt og prisene settes basert på tilbud og etterspørsel. Det som er felles for all denne aktiviteten er at CO₂-en slippes ut i atmosfæren etter relativt kort tid. Bruk av CO₂ som en innsatsfaktor (CCU) har derfor lav klimaeffekt. Vi måler virkning av utslipp over 100 år. Unntaket er hvis vi har bruk av CO₂ som ender med permanent binding av CO₂ slik at den ikke blir sluppet ut til atmosfæren igjen (CCUS). I så fall er det et klimatiltak. Det kan sammenlignes med geologisk lagring slik vi gjør på Sleipner og Snøhvit, og slik vi vil gjøre i Langskip-prosjektet.
Et av formålene med forbrenningsavgiften er å gi kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagasser. Siden CCS ikke gir utslipp ble avgiften innført med et fritak for utslipp som fanges og lagres permanent. I 2023 ble det innført et tilsvarende fritak i CO₂-avgiften på mineralske produkter. Et fritak for CCU må utredes nærmere før det ev. kan innføres. Det må blant annet vurderes om et slikt fritak vil være i tråd med avgiftens formål om å redusere utslipp. Regjeringen er ikke kjent med at det finnes avgiftspliktige avfallsanlegg i Norge som i dag har installert teknologi fra fangst og bruk av CO₂. Et ev. fritak vil derfor trolig ha liten virkning på provenyet i nær fremtid, men vil kunne medføre et provenytap på sikt dersom anleggene installerer slik teknologi. Regjeringens vurderinger av endringer i skatter og avgifter presenteres i de årlige budsjettforslagene.
Flere norske og europeiske industribedrifter og aktører i avfallsbransjen har startet arbeidet med å utrede CO₂-håndtering på sine anlegg, og interessen fra aktører som ønsker å utvikle lagringsareal på sokkelen er økende. CLIMIT fikk i 2022 fått i oppdrag å utrede CO₂-fangst ved avfallsforbrenningsanleggene i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Fredrikstad.
Disse kartleggingene har kommet så kort at det ikke er datagrunnlag for å forsvarlig kunne gjøre beregninger av provenyeffekter av å fjerne eller halvere avgiften. Regjeringen vurderer innretningen av skatter og avgifter i de årlige budsjettene.
I Meld. St.11 (2021-22) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid beskriver regjeringen hvordan den vil legge til rette for kommersiell CO₂-lagring på norsk sokkel gjennom å tildele lagringsareal til selskaper med konkrete industrielle planer som gjør at de har lagringsbehov. Det er primært gjennom tildeling av nye areal for lageraktivitet at regjeringen vil sikre at også andre aktører i norsk industri, samt forbrenningsanlegg, som fanger CO₂ skal få tilgang til å lagre CO₂ på norsk sokkel frem mot og etter 2030. Dette kommer i tillegg til regjeringens betydelige satsing på Langskip-prosjektet. Langskip er en sentral del av Norges bidrag til å utvikle nødvendige klimateknologier. Prosjektet legger til rette for læring knyttet til regulering og insentivering av CO₂-håndteringsaktiviteter til etterfølgende prosjekter i Europa og verden, som også vil komme aktører som vurderer å investere i karbonfangstanlegg ved sine forbrenningsanlegg til nytte.