Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1521 (2022-2023)
Innlevert: 22.02.2023
Sendt: 27.02.2023
Besvart: 07.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Mens statsministeren sier at norsk gasseksport går for fullt, reduserer Equinor eksporten av rørgass med 9 % i 4. kvartal 2022, sammenligna 4. kvartal 2021. Equinor reduserte eksporten da gassprisene i Europa gikk noe ned i fjerde kvartal. Gassprisene har svært stor påvirkning på strømprisene. En høyere eksport fra Equinor ville vært med på å presse prisene på gass nedover og dermed også prisene på strøm i Norge.
Vil statsråden sørge for at Equinor holder oppe en maksimal gassforsyning til Europa på bekostning av oljeproduksjonen?

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Innenfor de myndighetsbestemte rammene er det rettighetshaverne på norsk kontinentalsokkel som er ansvarlig for å produsere, markedsføre og selge sin gass i markedet. Gassen selger de på kommersielle vilkår i markedet i konkurranse med gass fra andre gasstilbydere.
Flere faktorer, herunder en sterk global gassetterspørsel høsten 2021 og en kraftig redusert tilgang på russisk rørledningsgass gjennom 2022, har ført til knapphet og svært høye gasspriser fra høsten 2021 og gjennom 2022. Det har vært usikkerhet knyttet til om Europa ville ha tilgang på nok gass til å dekke behovet sitt de neste årene. I en slik situasjon har gass fra norske felt vært særlig viktig for å dekke Europas energibehov.
Departementet har bidratt med å legge til rette for høy gassproduksjon bl.a. gjennom godkjenning av tillatelser for økt gassproduksjon fra enkeltfelt som hadde mulighet for det. Dette er gjort uten at det har gått særlig på bekostning av fremtidig oljeproduksjon.
Eksporten til markedene på kontinentet var også i 4. kvartal svært høy, mens det i deler av 4. kvartal 2022 ble eksportert noe mindre til Storbritannia. Det skyldes at gasslagerkapasiteten i den delen av markedet er veldig begrenset og det har vært god tilgang på LNG, i tillegg til enkelte perioder med mye kraftproduksjon fra fornybare energikilder. Summen av dette var at etterspørselen etter norsk gass i den perioden var betydelig lavere. Noe av reduksjonen skyldes også planlagt vedlikehold og uplanlagt driftsstans på felt og infrastruktur. I en slik situasjon er det fornuftig at tilbudet tilpasses. Alle er tjent med dette. Felt på norsk kontinentalsokkel fungerer på denne måten i praksis som et «lager» for gass i Europa ved at noe av produksjonen holdes igjen for heller å bli produsert når behovet i markedet er større.
Selskapene på norsk sokkel har lyktes med å øke eksporten av gass til Europa i denne perioden med om lag 8 prosent. Dette tilsvarer omtrent 100 TWh energi levert til Europa, og har vært et viktig bidrag for å at Europa har lyktes med å dekke sin etterspørsel etter gass. Prognosene for produksjon i år viser at vi vil holde dette høye nivået også i 2023.